Skriftlig spørsmål nr. 666 · 2026-2027
Hva har Norge bidratt med, og hva vil regjeringen bidra med, for å støtte forberedelsene til og gjennomføringen av et fritt, rettferdig og inkluderende valg i Sør-Sudan?
Jonas Andersen Sayed (KrF) stilte spørsmålet til utenriksministeren, Espen Barth Eide, 16. november 2026. Svaret kom 20. november 2026.
- Fra
- Jonas Andersen Sayed (KrF)
- Til
- Utenriksministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 16. november 2026
- Besvart
- 20. november 2026
Spørsmål
Hva har Norge bidratt med, og hva vil regjeringen bidra med, for å støtte forberedelsene til og gjennomføringen av et fritt, rettferdig og inkluderende valg i Sør-Sudan?
Begrunnelse
Etter at Sør-Sudan fikk sin uavhengighet i 2011 var planen å avholde valg i 2015. Valget ble først utsatt til 2018 for deretter å bli utsatt til 2021, videre til 2023, 2024 og sist til desember 2026. Nå er det planlagt til 22. desember i år.
Forberedelse til, og gjennomføring av, valg i Sør-Sudan møter en rekke utfordringer. Blant disse er:
• et nasjonalt velgerregister
• millioner som er internt fordrevne
• millioner som ikke har personlige identitets dokument
• 80% av befolkningen som ikke bor i mer urbane strøk
• store infrastruktur utfordringer ang vei og tilgjengelighet
• store logistikk utfordringer inkludert flere tusen valg medarbeidere som skal rekrutteres, skoleres og stasjoneres
• fortsatt usikkerhet ang implementeringen av valgloven inkludert endringene som ble signert så sent som 21. september i år
• spørsmål knyttet til valgkommisjonens kapasitet til at alt er klart til valgdagen og valgets gjennomføring
Norge har en spesiell rolle i Sør-Sudan sin historie, ikke minst som medlem av troikaen som i ulike faser har vært sentral, spesielt gjennom forhandlingene som førte til en fredsavtale i 2005 og til en folkeavstemning og landets uavhengighet i 2011.
Svar
Utenriksministeren Espen Barth Eide, 20. november 2026
Jeg viser til mitt svar på representantens tidligere spørsmål om det samme temaet i Dokument nr. 15:2553 (2025-2026). Norge har hatt et sterkt engasjement for Sør-Sudans befolkning i mer enn 50 år. Det norske engasjementet har tre bærebjelker: fredsinnsats, humanitær bistand og støtte til demokratisering. For sistnevnte har Norge over mange år støttet og finansiert arbeid i sivilsamfunnet, frie medier, kvinners og unges politiske deltakelse og demokratiske institusjoner i Sør-Sudan. Vi har også arbeidet målrettet for at frie og rettferdige valg kan finne sted, blant annet ved å støtte sivilsamfunnets og medienes rolle i valgprosessen.
Det norske engasjementet har alltid vært i samarbeid med partnere. Troika-samarbeidet med Storbritannia og USA er viktig. Samarbeid med land i regionen, samt med AU, har også vært prioritert.
Siden mitt forrige svar i mai har den politiske situasjonen i Sør-Sudan dessverre forverret seg ytterligere. FNs menneskerettighetskommisjon for Sør-Sudan går så langt som å kalle utviklingen «et kupp gjennom lovendringer». Slik kommisjonen beskriver det, har regjeringen satt sentrale deler av maktdelingen i fredsavtalen til side og samlet mer makt hos presidenten. Vi har fulgt denne utviklingen med stor uro og formidlet våre bekymringer, med stor tydelighet, i møter med myndighetene og i internasjonale fora.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust hadde nylig et møte med Sør-Sudans utenriksminister Cecilia Adut Manyok Adeng den 19. november i Oslo. I møtet tok han opp våre sterke bekymringer og skuffelse over den politiske og humanitære situasjonen i Sør-Sudan i dag. Han uttrykte klare forventninger til at myndighetene må ta nødvendige grep for å sikre et mer meningsfylt valg, med reell politisk konkurranse og bredere deltakelse.
Siste tids utvikling har stor betydning for det planlagte valget. Norge og det internasjonale samfunnet er satt i en vanskelig situasjon: å anerkjenne betydningen av Sør-Sudans første valg uten samtidig å legitimere en svært mangelfull prosess. Et valg er i seg selv ikke tilstrekkelig for å bidra til en mer fredelig situasjon i Sør-Sudan. Tvert imot: Et udemokratisk valg gir ikke ønsket legitimitet og kan forsterke politiske motsetninger. I verste fall kan et slikt valg føre til mer vold. Opposisjonen må kunne delta fritt, og alle velgere må kunne stemme uten press eller påvirkning. Sivilt samfunn spiller en viktig rolle i å bidra til inkluderende valg.
Norge vil derfor kun støtte konkrete valgforberedelser under forutsetning av at Sør-Sudans regjering innleder en reell dialog med opposisjonsgruppene, respekterer demokratiske prinsipper og stiller egne ressurser til veie.
Det planlagte valget ble nylig utsatt igjen fra 22. desember 2026 til 11. februar 2027. Dette kan gi et lite mulighetsrom til å gjennomføre nødvendige grep for et mer meningsfylt valg, med reell politisk konkurranse og bredere deltakelse. Myndighetenes mangelfulle forberedelser gir begrensede forventninger til hva som kan oppnås, men Norge fortsetter dialogen med et bredt spekter av aktører som kan bidra til å snu den negative utviklingen. Dette inkluderer å støtte FN, IGAD, AUs høynivårepresentant Jakaya Kikwete og den afrikanske C5-gruppen, ledet av Sør-Afrika, som arbeider for å bringe fredsprosessen i Sør-Sudan videre. Norge vil fortsette å stå ved det sørsudanske folkets side og arbeide for stabilitet og utvikling. Etter alt befolkningen har vært gjennom, fortjener de fred, frihet og ikke minst muligheten til å velge sine egne ledere.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Jonas Andersen Sayed →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.