Skriftlig spørsmål nr. 625 · 2026-2027
Det er velkjent at Russland enten direkte eller via proxyer kjøper seg opp infrastruktur i andre land for å få tilgang til eiendom og infrastruktur de kan bruke til etteretning og potensiell …
Siren Julianne Jensen (MDG) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Astri Aas-Hansen, 13. november 2026. Svaret kom 20. november 2026.
- Fra
- Siren Julianne Jensen (MDG)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Astri Aas-Hansen
- Datert
- 13. november 2026
- Besvart
- 20. november 2026
Spørsmål
Det er velkjent at Russland enten direkte eller via proxyer kjøper seg opp infrastruktur i andre land for å få tilgang til eiendom og infrastruktur de kan bruke til etteretning og potensiell sabotasje.
Kan statsråden svare på om omfanget av registrerte kjøp i Norge med koblinger til Russland har økt etter 2022 sammenlignet med forutgående år, og har regjeringen og norske sikkerhetsmyndigheter komplett oversikt over eiendommer, bedrifter og annen infrastruktur som 2022 er blitt kjøpt av aktører med tydelige koblinger til Russland?
Svar
Justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen, 20. november 2026
Regjeringen tar på alvor utfordringene med sikkerhetstruende økonomisk aktivitet. Utenlandske investeringer i og oppkjøp av norske virksomheter kan benyttes for å få innsikt i sensitiv informasjon og tilgang til teknologi og ressurser av strategisk betydning. Staten har derfor ønske om kontroll med eierskap i strategisk viktige sektorer, og vi ser en økt bevissthet om at oppkjøp av norske virksomheter kan være sikkerhetstruende virksomhet.
For våre viktigste verdier har vi sikkerhetslovens mekanismer for eierskapskontroll. Loven oppstiller flere varslingsplikter som skal sette myndighetene i stand til å fange opp sikkerhetstruende virksomhet, både av generell karakter og spesifikt innenfor eierskapskontroll. På den måten har vi oversikt over endringer i eierskap i selskaper underlagt sikkerhetsloven, også der russiske aktører forsøker å kjøpe.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fikk høsten 2021 rollen som nasjonalt kontaktpunkt for varsler om sikkerhetstruende økonomisk virksomhet. Siden opprettelsen av kontaktpunktet har NSM håndtert en rekke henvendelser og saker med tilknytning til Russland. Likevel er det registrert en nedgang i antall henvendelser som kan knyttes til russiske aktører de siste tre årene, uten at det nødvendigvis må bety en reduksjon i aktiviteten. Når det gjelder virksomheter og infrastruktur som er ervervet av aktører med russiske tilknytninger etter 2022 kan NSM på ugradert nivå opplyse at henvendelsene de har mottatt, i større grad har vært knyttet til russiske interesser i forsvarssektoren enn i sivil sektor, særlig gjennom eierskap i leverandørselskaper.
Selskaper underlagt sikkerhetsloven må vurdere risiko og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak. Dette omfatter bl.a. at de må identifisere konkrete eiendommer som på grunn av sin beliggenhet har sikkerhetsmessig betydning. Dersom en eiendom av sikkerhetsmessig betydning utgjør en risiko for selskapets eiendom, og det ikke er mulig å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå gjennom tiltak, skal selskapet varsle sikkerhetsmyndigheten eller tilsynsmyndigheten. På denne måten vil sikkerhetsmyndigheten kunne følge med på transaksjoner og holde oversikt over disse eiendommene, i henhold til sikkerhetsloven § 2-2.
Salg av eiendom eller virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven utløser ikke meldeplikt etter reglene om eierskapskontroll. For disse selskapene og verdiene trenger vi derfor å videreutvikle regelverket. Jeg trekker særlig frem arbeidet med ny lov om investeringskontroll og arbeidet med å styrke kontrollen med eierskap av eiendom som viktige områder. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås å styrke Kartverket med totalt 126,2 millioner kroner over to år til tiltak som skal gi myndighetene bedre oversikt over eierskap til fast eiendom. Det pågår blant annet et forprosjekt som skal være ferdig i januar 2027. Etter en ekstern kvalitetssikring vil regjeringen beslutte det videre løpet. I tillegg arbeider regjeringen med å innføre ordninger for forhåndsgodkjenning av utenlandske eiendomskjøp for borgere utenfor EU/EØS.
Jeg viser for øvrig til mine tidligere svar i stortingets spørsmål nr. 2426 og nr. 2842 i 2025-2026 sesjonen.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Siren Julianne Jensen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.