Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 606 · 2026-2027

NIS2-direktivet er ikke gjennomført i norsk rett. Direktivet vil utvide hvilke sektorer og virksomheter som omfattes av krav til cybersikkerhet, og stille tydeligere krav til risikostyring og …

Tom Staahle (FrP) stilte spørsmålet til digitaliserings- og forvaltningsministeren, Torgeir Micaelsen, 11. november 2026. Det ble besvart av justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen. Svaret kom 19. november 2026.

Fra
Tom Staahle (FrP)
Til
Digitaliserings- og forvaltningsministeren · Torgeir Micaelsen
Besvart av
Justis- og beredskapsministeren · Astri Aas-Hansen
Datert
11. november 2026
Besvart
19. november 2026

Spørsmål

NIS2-direktivet er ikke gjennomført i norsk rett. Direktivet vil utvide hvilke sektorer og virksomheter som omfattes av krav til cybersikkerhet, og stille tydeligere krav til risikostyring og varsling av hendelser. Regjeringen skriver i statsbudsjettet for 2027 at NIS2-direktivet er planlagt gjennomført i digitalsikkerhetsloven, men oppgir ingen tidsplan.
Hvorfor skal Norge henge etter resten av EU, når vil regjeringen legge frem de nødvendige lovendringene, og vil det skjerpede cyberrisikobildet føre til at arbeidet fremskyndes?

Begrunnelse

NSM har registrert en tredobling av vellykkede cyberangrep mot norske virksomheter det siste halvåret.Globalt er oktober i år navngitt Black October da det aldri har vært så mange globale angrep. Med fremveksten av agentisk KI får angriperne langt større muligheter til å finne og utnytte svakheter i digitale systemer. Den kan stjele innloggingsinformasjon, utnytte hull i programvare eller gjennomføre ren sabotasje.Det vi har sett frem til å nå er bare starten. KI vil bidra til en eksponentiell vekst i hackerangrep, om det ikke tas grep nå.
Innloggingsdata på avveie er kritisk. De kan fort brukes til et angrep på energiinfrastruktur midt på vinteren, tømme pensjonskontoen til folk, blokkere signering via BankID, slette journalene til et sykehus eller ødelegge butikkenes frysebokser som er viktig for vår matforsyning. En stor del av teknologien og de digitale tjenestene vi er avhengig av, utvikles og kontrolleres av aktører utenfor Europa. Det gjør spørsmålet om digital suverenitet og nasjonal kontroll over kritisk teknologi stadig viktigere, og det er viktig at Norge utvikler teknologi på dette området. Det norske teknologiselskapet IDEX Biometrics har eksempelvis utviklet et biometrisk produkt der verifisering av rett menneske skjer offline, og ikke i skyen. Dermed kan ikke AI hacke innlogging eller stjele innloggingsdetaljer. Slike løsninger vil drastisk redusere identitetstyverier og hacking.

Svar

Justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen, 19. november 2026

Det skjerpede cyberrisikobildet er alvorlig. Vi må sørge for å ha et godt regelverk, og virksomhetene må sørge for å beskytte egne systemer og verdikjeder. Derfor var det viktig å få på plass en ny lov om digital sikkerhet som gjennomførte EUs første direktiv om digital sikkerhet. Arbeidet med digitalsikkerhetsloven danner et godt grunnlag for arbeidet med gjennomføring av NIS2-direktivet. NIS2-direktivet omfatter betydelig flere virksomheter enn NIS1-direktivet og stiller mer spesifikke sikkerhetskrav og krav til varsling ved hendelser. Det er derfor viktig at gjennomføringen i norsk rett skjer på en måte som gir et klart og forutsigbart sektorovergripende regelverk, samtidig som nasjonale behov ivaretas.

NIS2-direktivet er vurdert som EØS-relevant, men er ikke inntatt i EØS-avtalen på nåværende tidspunkt. Det arbeides med å innlemme direktivet i EØS-avtalen, med forbehold om samtykke fra Stortinget..

God grunnsikring er det viktigste tiltaket for å redusere sårbarheter og begrense konsekvensene av digitale angrep. Ansvaret for å beskytte egne systemer og verdikjeder ligger først og fremst hos virksomhetene selv. Samtidig har myndighetene et viktig ansvar for å legge til rette for godt sikkerhetsarbeid og styrke samfunnets samlede motstandskraft gjennom eksempelvis å dele trusselinformasjon og veilede relevante aktører. Det skjerpede cyberrisikobildet understreker viktigheten av å også få på plass et modernisert regelverk.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Tom Staahle →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.