Skriftlig spørsmål nr. 594 · 2026-2027
Hvilke forventninger har statsråden til strømprisene igjennom vintermånedene i de ulike strømsonene, når videreutvikles fastripsavtalene for bedriftene, og vil statsråden igangsette restriksjoner for strømkablene for å unngå europeiske strømpriser i Norge igjennom vinteren?
Kristoffer Sivertsen (FrP) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 10. november 2026. Svaret kom 17. november 2026.
- Fra
- Kristoffer Sivertsen (FrP)
- Til
- Energiministeren · Terje Aasland
- Datert
- 10. november 2026
- Besvart
- 17. november 2026
Spørsmål
Hvilke forventninger har statsråden til strømprisene igjennom vintermånedene i de ulike strømsonene, når videreutvikles fastripsavtalene for bedriftene, og vil statsråden igangsette restriksjoner for strømkablene for å unngå europeiske strømpriser i Norge igjennom vinteren?
Begrunnelse
Flere bedrifter frykter et strømprismareritt denne vinteren. Kraftselskaper advarer om ekstreme utsikter og at det vil bli dyrere enn vinteren 2022. Året 2022 var som kjent preget av rekordhøye strømpriser - særlig i Sør-Norge hvor NO2 opplevde høye europeiske strømpriser.
Med rekordlav vannfyllingsgrad i norske magasiner i Sør-Norge igjennom høstmånedene og høy eksport av kraft i 2025, samtidig med en fortsatt tett eksponering mot særlig Tyskland og Storbritannia - tyder mye på en særdeles giftig cocktail av høy import av europeiske strømpriser og liten evne til å sikre egen industri med god tilgang på rimelig kraft i Sør-Norge.
I 2022 var det flere bedrifter som meldte oppbud og ikke var i stand til å drive med de ekstreme strømprisene.
Statsråden har tidligere uttalt at fastprisavtalene skal videreutvikles uten at det har skjedd noe. Nå haster det for norske bedrifter.
Svar
Energiministeren Terje Aasland, 17. november 2026
Så langt i år har kraftprisene vært høyere enn tilsvarende periode i 2025 i alle de norske budområdene. I samme periode har det også vært større prisforskjell mellom Nord-Norge og budområdene i Sør- og Midt-Norge. I uke 45 var gjennomsnittlig kraftpris 189-217 øre/kWh i de sørlige budområdene (NO1, NO2, NO5), 101 øre/kWh i Midt-Norge (NO3) og 19 øre/kWh i Nord-Norge (NO4). Lite snø og tilsig har bidratt til lav magasinfylling i Sør- og Midt-Norge og dermed påvirket prisnivået. Uroen i energimarkedene som følge av situasjonen i Midt-Østen har siden februar gitt økte gasspriser og et høyere kraftprisnivå på kontinentet. Markedet forventer at kraftprisene ville holde seg på et høyt nivå gjennom vinteren. Arbeiderparti-regjeringen har, mot FrPs stemmer innført Norgespris for å skjerme folk for store svingninger i strømprisene.
Kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for standardiserte fastprisavtaler for næringslivet legger til rette for at også alle bedrifter som ønsker økt forutsigbarhet for strømutgiftene kan tegne slike fastpriskontrakter på 3, 5 eller 7 år. Det har vært en utvikling i disse avtalene siden innføringen av kontraktsunntaket, for eksempel når det gjelder volumprofiler. Bedrifter som ønsker økt forutsigbarhet kan også benytte finansiell prissikring og såkalte forvaltningsavtaler med strømleverandøren, hvor deler av volumet er prissikret. Store forbruksaktører inngår gjerne bilaterale avtaler direkte med kraftprodusenter. En stor andel næringskunder benytter en form for prissikring, dette kom blant annet frem i Strømprisutvalgets rapport (2023).
Krafthandelen mellom land reguleres av internasjonale avtaler som EØS-avtalen, herunder energiregelverket som er del av denne, frihandelsavtalen og kraftavtalen mellom Norge og Storbritannia, og egne avtaler mellom Statnett og deres partnere på utenlandsforbindelsene. Avtalene legger til rette for fri krafthandel, uten hindringer mellom landene. EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm av prishensyn.
Å gå tilbake til et system der kraftutveksling i hovedsak skjer som fysisk volumutveksling over tid, vil bryte med systemet som Norge har vært en del av i flere tiår, som ligger til grunn for handelen med våre nordiske naboland, og som gjør det mulig å importere kraft fra våre naboer når vi virkelig trenger det.
Da FrP satt i regjering, var det uklart om og hvordan Norge kunne begrense utenlandsforbindelse ved fare for norsk forsyningssikkerhet. Regjeringen Støre innførte styringsmekanismen for forsyningssikkerhet som tydeliggjør at det av hensyn til forsynings-sikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi og vi ikke får import. Vi er ikke i en slik situasjon nå.
Jeg viser ellers til den overordnede konklusjonen fra Strømprisutvalget: som var at dagens kraftmarked bør bestå. Utvalget kunne ikke se alternative måter å organisere markedet på som gir bedre utnytting av ressursene eller større samfunnsøkonomisk overskudd.
Vi står i ei tid preget av stor uvisshet. I en utrygg verden er det viktig at Norge ikke setter vårt viktige samarbeid med Europa og den viktigste avtalen vår i spill.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristoffer Sivertsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.