Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 593 · 2026-2027

Hvordan vil statsråden sikre at den nye nasjonale retningslinjen gir helsepersonell tydelig og praktisk anvendelig veiledning i å skille mellom langvarig utmattelse og ME eller Long Covid med PEM, …

Kathy Lie (SV) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 10. november 2026. Svaret kom 16. november 2026.

Fra
Kathy Lie (SV)
Til
Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
Datert
10. november 2026
Besvart
16. november 2026

Spørsmål

Hvordan vil statsråden sikre at den nye nasjonale retningslinjen gir helsepersonell tydelig og praktisk anvendelig veiledning i å skille mellom langvarig utmattelse og ME eller Long Covid med PEM, når Helsedirektoratets høringsutkast i utgangspunktet gir felles anbefalinger til disse pasientgruppene?

Begrunnelse

Fastleger møter ofte pasienter med langvarig utmattelse, men langt sjeldnere pasienter med ME/CFS eller Long Covid med PEM. Pasienter med ME/CFS eller Long Covid med PEM vil ha behov for en vesentlig annen tilnærming enn pasienter med langvarig utmattelse av andre årsaker, særlig når det gjelder aktivitet og belastning. Det blir legens ansvar å lære seg å skille disse pasientgruppene fra hverandre. En nasjonal retningslinje må derfor gjøre det enkelt for helsepersonell å forstå forskjellene, først og fremst identifisere PEM-status og finne frem til anbefalinger som er relevante og trygge for den aktuelle pasienten.

Helsedirektoratet skriver selv i høringsutkastet:

«Retningslinjen skiller i utgangspunktet ikke mellom anbefalinger forpasienter med langvarig utma ttelse av uklar årsak og pasienter med ME/CFS.»

I stedet for et klart skille mellom anbefalinger for langvarig utmattelse og ME/CFS med PEM, legger høringsutkastet vekt på individuell tilpasning og omtale av PEM der det anses aktuelt. Dette gir ikke helsepersonell det overordnede bildet og den veiledningen de trenger for å forstå når vanlige råd om aktivitet og rehabilitering kan være uegnede eller innebære risiko for sykdomsforverring.

I omtalen av kognitiv atferdsterapi erkjenner direktoratet også:

«Forskningsgrunnlaget for effekten hos pasienter med kjent PEM (definert etter Canadakriteriene eller WHO) er svakt.»

Det er derfor nødvendig å avklare hvordan behandlingseffekt og risiko for forverring er vurdert særskilt for disse pasientene. Når risikoen for forverring ved PEM ikke er tilstrekkelig vurdert, kan pasienter bli påført skade gjennom behandling som anbefales i retningslinjen.

Norges ME-forening, ME-foreldrene og Norsk Covidforening har tatt dissens til høringsutkastet og fremmet grunnleggende innvendinger mot manglende skille mellom pasientgruppene, store mangler ved kunnskapsgrunnlaget og fare for pasientsikkerheten. Det må kunne dokumenteres hvordan disse innvendingene er vurdert, og hvilke konkrete endringer de har ført til.

Retningslinjen vil få direkte betydning for hvordan pasientene møtes og behandles i helsetjenesten. Derfor haster det å sikre at den gir tydelige, sykdomstilpassede og praktisk anvendelige anbefalinger før den publiseres.

Svar

Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 16. november 2026

Jeg er enig med representanten Lie i målet om at den nasjonale retningslinjen skal gi helsepersonell et godt faglig grunnlag for utredning, behandling og oppfølging av personer med langvarig utmattelse, samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.

Jeg har bedt Helsedirektoratet om informasjon for å besvare spørsmålet. Helsedirektoratet opplyser at erfaringene fra høringen har vist at det er behov for å avgrense og beskrive målgruppen tydeligere. Direktoratet vil derfor blant annet endre navnet på retningslinjen for å klargjøre hvilken pasientgruppe anbefalingene er rettet mot, og for å unngå en forståelse av at anbefalingene omfatter flere pasientgrupper enn kunnskapsgrunnlaget gir grunnlag for.

Direktoratet understreker at pasientgruppen er sammensatt og heterogen. Retningslinjen vil derfor legge stor vekt på individuell utredning og tilpasning av tiltak. Det vil bli anbefalt systematisk kartlegging av symptomer og funksjon, inkludert anstrengelsesutløst symptomforverring (post-exertional malaise, PEM), som er et sentralt kjennetegn ved både ME/CFS og hos enkelte pasienter med senfølger etter covid-19 («long covid»).

Helsedirektoratet opplyser videre at PEM er omtalt både gjennom diagnostiske kriterier for ME/CFS og gjennom definisjonen til Verdens helseorganisasjon (WHO). I arbeidet med retningslinjen er det gjennomført en særskilt gjennomgang av forskning som omhandler PEM. Forskningen er vurdert sammen med klinisk erfaring og pasienterfaringer, inkludert erfaringer med symptomforverring knyttet til aktivitet og belastning. Direktoratet opplyser at de har lagt vekt på å forstå både hvordan tiltak er gjennomført i studier og hvordan pasienter faktisk opplever behandling og oppfølging i helsetjenesten.

Helsedirektoratet opplyser også at retningslinjen ikke anbefaler standardiserte aktivitets- eller rehabiliteringsopplegg som skal følges uavhengig av pasientens respons. Tvert imot er utgangspunktet at tiltak skal være tilpasset symptomer, funksjon og livssituasjon hos den enkelte pasient. For pasienter som opplever betydelig symptomforverring eller PEM, blir det anbefalt å vurdere reduksjon av aktivitetsnivå, andre justeringer i oppfølgingen og eventuelt å avvente videre økning i aktivitet. Etter Helsedirektoratets vurdering er dette viktig for å ivareta pasientsikkerheten.

Helsedirektoratet informerer også om at høringsrunden har gitt ulike synspunkter på hvor tydelig skillet mellom ulike pasientgrupper bør være, og at både brukerorganisasjoner og fagmiljøer har hatt innspill til kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene. Helsedirektoratet opplyser at disse innspillene har ført til et arbeid med å tydeliggjøre både målgruppen for retningslinjen, omtalen av PEM og grunnlaget for anbefalingene.

Det er Helsedirektoratets ansvar å ferdigstille retningslinjen på faglig grunnlag. Jeg forventer at direktoratet vil vurdere innspillene fra høringen og sikre at de endelige anbefalingene er tydelige, praktisk anvendelige og kan bidra til trygg og individuelt tilpasset oppfølging av pasienter, inkludert pasienter med ME/CFS og senfølger etter covid-19 som opplever PEM.


Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kathy Lie →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.