Skriftlig spørsmål nr. 592 · 2026-2027
Mener statsråden at dagens finansieringsordninger gir kommunene tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet til rask bosetting av flyktninger med omfattende assistansebehov som følge av …
Lars Lønberg Henriksen (MDG) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Astri Aas-Hansen, 10. november 2026. Det ble besvart av arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng. Svaret kom 17. november 2026.
- Fra
- Lars Lønberg Henriksen (MDG)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Astri Aas-Hansen
- Besvart av
- Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
- Datert
- 10. november 2026
- Besvart
- 17. november 2026
Spørsmål
Mener statsråden at dagens finansieringsordninger gir kommunene tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet til rask bosetting av flyktninger med omfattende assistansebehov som følge av funksjonsnedsettelse, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen gjennomføre for å redusere ventetiden og sikre at denne gruppen får reell og likeverdig tilgang til nødvendige tjenester, som brukerstyrt personlig assistanse (BPA)?
Begrunnelse
Tall fra IMDi viser at gjennomsnittlig ventetid på bosetting i 2026 er 3,7 måneder for alle flyktninger, 5,7 måneder for personer med særlige behov og 8,4 måneder for personer som bosettes fra særskilt botilbud. Undertegnede kjenner i tillegg til enkeltsaker der personer med omfattende tilretteleggings- og assistansebehov har ventet mellom ett og to år på bosetting.
Lang ventetid kan få særlig store konsekvenser for funksjonshemmede flyktninger. Først etter bosetting i en kommune kan en rekke kommunale tjenester og ordninger komme på plass. For personer med omfattende behov kan dette blant annet handle om BPA, hjelpemidler, spesialisthelsetjenesten og annen nødvendig tilrettelegging. Lang ventetid kan dermed også gjøre veien til arbeid og deltakelse i samfunnet lengre. Flere asylmottak er også ikke godt nok rustet for folk med større behov, som gjør viktigheten av mer permanent bosetting større.
Dette reiser også et menneskerettslig spørsmål. CRPD bygger på prinsippene om ikke-diskriminering, like muligheter og full og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet. Artikkel 19 slår fast retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, og at mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha tilgang til nødvendige støttetjenester, herunder personlig bistand. Konvensjonen slår også fast rettigheter knyttet til blant annet helse og arbeid på lik linje med andre.
Når funksjonshemmede flyktninger blir værende vesentlig lenger i mottak i påvente av bosetting, er det derfor grunn til å spørre om dagens system i tilstrekkelig grad legger til rette for at disse rettighetene kan realiseres. Det er samtidig relevant å få avklart om økonomisk usikkerhet og risiko knyttet til framtidige assistanse- og tjenestekostnader påvirker kommunenes mulighet til å bosette personer med omfattende assistansebehov, og hva regjeringen vil gjøre for å redusere ventetiden. Det er også ønskelig om regjeringen mener det må innføres ytterligere tiltak for å både kunne insentivere og pålegge kommuner til å ta imot flyktninger med særskilte behov, og om regjeringen arbeider med forslag til endringer her per dags dato.
Svar
Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 17. november 2026
Selv om bosettingen går raskt for de fleste, venter enkelte for lenge på bosetting. Jeg deler representant Henriksens bekymring for at flyktninger med nedsatt funksjonsevne i enkelte tilfeller må vente for lenge i mottak.
Flyktninger med nedsatt funksjonsevne krever særskilt tilrettelegging og ekstra oppfølging etter bosetting. Kommunene som bosetter disse flyktningene, trenger ofte mer tid til å skaffe egnet bolig og legge til rette for nødvendige tjenester enn det som er tilfelle for andre flyktninger. Noen ganger er det kommuner som likevel ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud, og hvor IMDi dermed må anmode flere kommuner om bosetting. Da blir dessverre ventetiden lengre enn ønskelig.
Vi har gode økonomiske støtteordninger til kommuner som bosetter flyktninger. Integreringstilskuddet utgjør hovedfinansieringen. Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering. Tilskuddenes dekningsgrad viser hvor stor andel av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter som dekkes av tilskuddene. I 2025 var dekningsgraden for integreringstilskuddet 96,7 prosent. For 2027 har regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslått å prisjustere integreringstilskuddet. Kommunene mottar også innbyggertilskudd for bosatte flyktninger på samme måte som for øvrige innbyggere.
Ved bosetting av personer med et betydelig hjelpebehov, kan kommunene i tillegg søke om tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker. Tilskuddsordningen skal bidra til raskere bosetting av denne gruppen, og til å dekke ekstraordinære utgifter som følger av å bosette flyktninger med alvorlig funksjonsnedsettelse eller atferdsvansker. Tilskuddet har to deler, og personer utløser enten tilskudd I eller tilskudd II. Tilskudd I er et engangstilskudd, mens tilskudd II kan utbetales i inntil fem år. Regjeringen har foreslått å prisjustere tilskuddssatsene i forslag til statsbudsjett for 2027. Satsen for tilskudd I er foreslått til 211 900 kroner og satsen for tilskudd II foreslått til inntil 2 042 000 kroner. Maksbeløpet for tilskudd II ligger i flukt med innslagspunktet for tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.
For personer som blir bosatt fra to av UDIs særskilte botilbud, særskilt bo og omsorgsløsning for voldelige og utagerende beboere (særbol) og særskilt pleie- og omsorgsløsning for beboere med omfattende helse- og omsorgsbehov (særpleie), er satsen for tilskudd II foreslått til inntil 2 696 200 kroner i 2027. Flyktninger som blir bosatt fra UDIs særskilte botilbud eller tilrettelagt avdeling kan også utløse tilskudd II i inntil ti år.
I 2026 gjorde regjeringen flere endringer i tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker. Tidligere måtte kommunene legge frem omfattende dokumentasjon for å søke om tilskuddet, og flere kommuner meldte om betydelige utfordringer med å innhente denne dokumentasjonen. I 2026 forenklet derfor regjeringen dokumentasjonskravet, slik at kommunene nå kan dokumentere funksjonsnedsettelsen med enkeltvedtak. Regjeringen besluttet også å behovsprøve tilskudd I. Formålet med endringene var å redusere saksbehandlingstiden, gjøre ordningen mer forutsigbar for kommunene og sikre likebehandling. I etterkant av omleggingen har regjeringen fått enkelte tilbakemeldinger om utilsiktede konsekvenser av omleggingen. Regjeringen følger dette tett, og vil vurdere behov for ytterligere justeringer for å sikre at tilskuddsordningen er så treffsikker og effektiv som mulig.
Personer som har fått oppholdstillatelse er medlemmer av folketrygden og kan få hjelpemidler fra Nav hjelpemiddelsentral, også mens de bor i mottak i påvente av bosetting. Hjelpemidler fra folketrygden finansieres av staten og utgjør derfor i liten grad en økonomisk risiko for bosettingskommunen.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at BPA ikke er en selvstendig tjeneste, men en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Siden ordningen kom inn i norsk lovgivning på 2000-tallet har den stadig vært gjenstand for større og mindre endringer, utvidelser og justeringer. Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt en rekke innspill om at regelverket praktiseres svært ulikt fra kommune til kommune, både når det gjelder selve saksbehandlingen og innholdet i vedtakene. Regjeringen har derfor satt ned et Ekspertutvalg som skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan ordningen kan gi et best mulig universelt tilbud innenfor gitte kostnadsrammer. Utvalget skal levere sin innstilling 15. desember 2026.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Lars Lønberg Henriksen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.