Skriftlig spørsmål nr. 576 · 2026-2027
Vil statsråden vurdere å endre regelverket for fordeling av rentefradrag på felles gjeld slik at skattytere som dokumenterbart betaler alle renter og avdrag på et lån, kan kreve fullt rentefradrag uten å være avhengig av at medlåntaker selv endrer opplysningene i skattemeldingen?
Jørgen H. Kristiansen (KrF) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 9. november 2026. Svaret kom 16. november 2026.
- Fra
- Jørgen H. Kristiansen (KrF)
- Til
- Finansministeren · Jens Stoltenberg
- Datert
- 9. november 2026
- Besvart
- 16. november 2026
Spørsmål
Vil statsråden vurdere å endre regelverket for fordeling av rentefradrag på felles gjeld slik at skattytere som dokumenterbart betaler alle renter og avdrag på et lån, kan kreve fullt rentefradrag uten å være avhengig av at medlåntaker selv endrer opplysningene i skattemeldingen?
Begrunnelse
Jeg er gjort kjent med en sak der en person over flere år alene har betalt renter og avdrag på lån som vedkommende står solidarisk ansvarlig for sammen med en tidligere samboer. Etter dagens ordning fordeles gjeld og rentefradrag automatisk mellom låntakerne, og den som faktisk betaler rentene kan miste deler av fradraget dersom medlåntaker ikke korrigerer sin skattemelding. Skatteetaten opplyser at hvem som faktisk betaler rentene, i utgangspunktet ikke er avgjørende for den automatiske skattebehandlingen. Dette kan oppleves urimelig og innebære at en person mottar skattefordeler knyttet til rentekostnader vedkommende ikke har betalt. Vil statsråden vurdere om regelverket bør endres eller suppleres med en unntaksordning i slike tilfeller?
Svar
Finansministeren Jens Stoltenberg, 16. november 2026
Etter skatteloven gis det fradrag for «renter av skattyters gjeld». Fradraget tilordnes den som er ansvarlig for gjelden. Hvem som faktisk betaler rentene til kreditor, har ingen betydning for hvem som får fradraget ved skattefastsettelsen.
Er flere ansvarlige for samme lån, har hver av dem fradragsrett for renter som svarer til deres andel av gjelden. Hvis det ikke foreligger en avtale om en annen fordeling av gjeldsansvaret, deles gjeld og gjeldsrenter likt mellom låntakere. Et samboerpar som er felles ansvarlig for et lån, vil derfor få tilordnet 50 pst. hver av både gjelden og gjeldsrentene. Hvis de har en avtale om en annen fordeling av gjeldsansvaret, kan de endre fordelingen i skattemeldingen. Den ene øker da sin andel og den andre reduserer sin tilsvarende. For ektefeller og meldepliktige samboere gjelder særregler om adgang til å fordele gjeld og renter fritt mellom seg.
Er låntakere uenige om fordelingen av gjeld og gjeldsrenter, må den som krever en større andel kunne sannsynliggjøre overfor skattemyndighetene at det er avtalt en annen ansvarsfordeling. Skattemyndighetene må gjøre en konkret vurdering på bakgrunn av opplysningene som foreligger.
Den som har betalt mer enn sin andel av en felles gjeld etter avtaleforholdet, kan ha et krav mot den andre låntakeren. Et eventuelt krav mot den andre låntakeren er et privatrettslig spørsmål.
En endring basert på hvem som faktisk betaler renter, vil være mer krevende å administrere og kontrollere. En kan heller ikke uten videre legge til grunn at denne personen reelt har båret en større andel av rentekostnadene, for eksempel der partene har felles økonomi. Det er ikke mulig å hente inn gode tredjepartsopplysninger på hvem som reelt sett har betalt rentene og en ville da mangle et godt grunnlag for forhåndsutfylling av skattemeldingen. Selv om dagens system kan oppleves utfordrende i enkelte situasjoner, mener jeg det generelt fungerer godt.
Med hilsen
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Jørgen H. Kristiansen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.