Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 538 · 2026-2027

Hvilket rettslig grunnlag gjør at Norge ikke kan videreføre dagens fleksible allokering av bærekraftsegenskaper ved samlagring av biodrivstoff og fossilt drivstoff, når f.eks. Danmark etter implementeringen av fornybardirektiv III fortsatt praktiserer en slik ordning?

Hans Edvard Askjer (KrF) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Sigrun Aasland, 9. november 2026. Svaret kom 17. november 2026.

Til
Klima- og miljøministeren · Sigrun Aasland
Datert
9. november 2026
Besvart
17. november 2026

Spørsmål

Hvilket rettslig grunnlag gjør at Norge ikke kan videreføre dagens fleksible allokering av bærekraftsegenskaper ved samlagring av biodrivstoff og fossilt drivstoff, når f.eks. Danmark etter implementeringen av fornybardirektiv III fortsatt praktiserer en slik ordning?

Begrunnelse

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sendt på høring forslag til gjennomføring av artiklene 25-31 i fornybardirektiv II, herunder nye regler for massebalanse ved omsetning av biodrivstoff. Der legges det til grunn at bærekraftsegenskaper ved samlagring skal fordeles ved proporsjonal allokering. Ifølge bransjen vil dette innebære en grunnleggende endring av store deler av den norske drivstoffinfrastrukturen. Samlagring og delt terminalinfrastruktur er svært utbredt blant omsetterne av drivstoff i Norge, som følge av vår geografi, spredte bosetting og behov for kostnadseffektiv drivstofforsyning. De foreslåtte endringene kan føre til at en slik effektiv bruk av infrastrukturen opphører, og vil medføre betydelige investeringer, økte transportkostnader, høyere drivstoffpriser og redusert lønnsomhet ved mindre terminalanlegg, særlig langs kysten. En konsekvens er også at en rekke anlegg kan få redusert aktivitet eller i verste fall bli avviklet. Dette er spesielt alvorlig i et beredskapsperspektiv. Tiltakene vil ikke føre til ytterligere klimagassreduksjoner, snarere tvert imot. Samtidig viser drivstoffbransjen til at det rettslige handlingsrommet ikke er tilstrekkelig utredet. Bransjen viser til at den internasjonale sertifiseringsordningen ISCC EU i sin veiledning åpner for fleksibel allokering. Danmark er også et av flere land som fortsatt tillater at aktører beholder bærekraftsegenskapene til sine egne drivstoffvolumer i samlagringstanker. Videre foreslår Miljødirektoratet selv unntak innen sjøfarten der konsekvensene vurderes som uforholdsmessige, noe som indikere at regelverket gir et nasjonalt handlingsrom.

Svar

Klima- og miljøministeren Sigrun Aasland, 17. november 2026

Miljødirektoratet sendte på vegne av Klima- og miljødepartementet forslag til gjennomføring av artikkel 25-31 i Fornybardirektiv II (heretter «RED2018») på offentlig høring, med frist 6. oktober. Det rettslige grunnlaget for direktoratets anbefaling om presiseringer i regelverket for massebalansesystemet følger av artikkel 29 nr. 1 bokstav b om at biobrensler som skal regnes med i oppfyllelse av minimumsandelen må oppfylle bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene i artikkel 29 nr. 2-7 og nr. 10, og at dette må dokumenteres i tråd med artikkel 30. I tråd med artikkel 30 nr.1 skal medlemsstatene pålegge aktører å benytte et massebalansesystem for å vise oppfyllelse av kriteriene.

Massebalansesystemet skal sikre sporbarhet av bærekraftsegenskapene til fornybare brensler og hindre at opplysninger telles dobbelt i forsyningskjeden. Dobbelttelling vil si at utslippsreduksjonen fra biobrenselet telles flere ganger i klimaregnskap, omsetningskrav eller på tvers av landegrenser. Massebalansesystemet tillater at fornybare brensler og råstoff med ulike bærekraftsegenskaper blandes, og at bærekraftsdokumentasjonen kan allokeres mellom disse ved uttak fra lagring. Massebalansesystemet tillater også fysisk blanding av fornybare brensler og fossile brensler. Når brenslet tas ut av lagring må imidlertid informasjon om bærekraftsegenskapene til det fornybare brenslet samsvare med den fysiske andelen fornybart brensel. Dette kaller proporsjonal allokering.

Massebalansereglene under RED2009 var noe uklare. Miljødirektoratet aksepterte derfor fleksibel allokering mellom fornybare og fossile brensler for drivstoffomsettere som rapporterte på omsetningskravene for biodrivstoff. Miljødirektoratet har vurdert at reglene i RED2018 er tydeligere og på dette grunnlag foreslått å ikke lengre videreføre denne praksisen med å tillate fleksibel allokering i forbindelse med rapporteringen på omsetningskravene. Miljødirektoratet viser til gjennomføringsforordning (EU) 2022/996 som tydeliggjør at massebalansereglene i RED2018 ikke åpner for slik fleksibel allokering. Bestemmelsen sier eksplisitt at "the information about the sustainability and GHG emissions saving characteristics assigned to the blend shall correspond to the physical share of the biofuel, bioliquids or biomass fuels in the blend.".

I begrunnelsen viser representanten til ISCC sin veiledning og praksis. ISCC er en frivillig sertifiseringsordning og ikke en offisiell kilde for hvordan regelverket skal forstås. Veiledningen er heller ikke entydig på at fleksibel allokering er tillatt, slik spørsmålet fremlegger. Med utgangspunkt i at massebalansereglene som hovedregel gjelder fornybare brensler, kan en også tolke veiledningen som at det er tillatt med fleksibel allokering av bærekraftsegenskaper mellom partier med fornybare brensler, men ikke tilsvarende overføring av egenskaper mellom fornybare og fossile brensler.

Verken Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er kjent med at EUs medlemstater, herunder Danmark, har lagt til grunn en annen rettslig tolkning. Vi kan derimot ikke utelukke at fleksibel allokering i visse tilfeller praktiseres, men da i strid med reglene i fornybardirektivet. Hvordan regelverket faktisk praktiseres i andre medlemsstater er noe jeg vil undersøke nærmere.

Klima- og miljødepartementet jobber med å gjøre en helhetlig vurdering av høringsinnspillene før endelige forskrifter kan fastsettes. Jeg tar innspillene til bransjen på alvor og har forståelse for at endringene har konsekvenser. Jeg er opptatt av å finne en løsning innenfor det juridiske handlingsrommet og som gir Miljødirektoratet nødvendig kontrollmulighet, samtidig som vi finner en løsning som ikke påfører bransjen unødvendige kostnader.


Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hans Edvard Askjer →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.