Skriftlig spørsmål nr. 542 · 2026-2027
Når Miljødirektoratet beregner tiltakskostnader per tonn besparte CO-utslipp, blir både kostnader som påløper i fremtiden og utslippskutt som inntrer i fremtiden, diskontert, og hvilken diskonteringsrente blir i tilfelle brukt?
Kristoffer Sivertsen (FrP) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Sigrun Aasland, 7. november 2026. Svaret kom 16. november 2026.
- Fra
- Kristoffer Sivertsen (FrP)
- Til
- Klima- og miljøministeren · Sigrun Aasland
- Datert
- 7. november 2026
- Besvart
- 16. november 2026
Spørsmål
Når Miljødirektoratet beregner tiltakskostnader per tonn besparte CO-utslipp, blir både kostnader som påløper i fremtiden og utslippskutt som inntrer i fremtiden, diskontert, og hvilken diskonteringsrente blir i tilfelle brukt?
Begrunnelse
Når man beregner nåverdi i nytte-kost-analyser er standard praksis at nytte og kostnader blir diskontert på samme måte. Hvis utslippskutt i fremtiden ikke blir diskontert, mens tiltakene som trengs for å oppnå kuttene blir diskontert, fører det til at den rapporterte tiltakskostnaden per tonn blir lavere enn det som er reelt, og som standardmetoder vil vise.
Svar
Klima- og miljøministeren Sigrun Aasland, 16. november 2026
I Klimatiltak i Norge-rapportene vurderer Miljødirektoratet samfunnsøkonomisk tiltakskostnad for ulike tiltak. Den kvantifiserte merkostnaden av et gitt tiltak er netto nåverdi av prissatte virkninger for samfunnet delt på den samlede utslippsreduksjonen over analyseperioden, og uttrykkes dermed i kroner per tonn CO2-ekvivalenter redusert. I beregningen inngår blant annet investerings- og driftskostnader og andre virkninger som kan verdsettes i kroner, for eksempel helsegevinster som følge av redusert luftforurensning. For mange tiltak vil det også være viktige ikke-prissatte virkninger. Disse fanges ikke opp i den prissatte tiltakskostnaden, men vil påvirke den totale samfunnsøkonomiske vurderingen av tiltaket. Slike ikke-prissatte virkninger kan for eksempel være ulemper for aktørene som må endre atferd eller gevinster ved teknologiutvikling.
For å beregne nåverdi diskonteres de prissatte virkningene ved å ta i bruk kalkulasjonsrenten iht. Finansdepartementets rundskriv R-109/2021. Det vil si at det benyttes en kalkulasjonsrente på 4 prosent for virkninger de første 40 årene av analyseperioden, 3 prosent fra år 40 til 75 og 2 prosent etter 75 år.
Utslippsreduksjonene diskonteres ikke. Tiltakskostnaden beregnes ved å dele netto nåverdi av de prissatte virkningene på de faktiske, samlede utslippsreduksjonene i tonn CO2-ekvivalenter over analyseperioden. Klimagassutslipp prissettes heller ikke i denne beregningen, fordi formålet er å beregne kostnaden ved å oppnå en enhet utslippsreduksjon, og verdien av en gitt utslippsreduksjon forutsettes å være lik på tvers av tiltak med ulike tidspunkt for utslippskutt. Metoden innebærer at valg av analyseperioder vil påvirke tiltakskostnadene, fordi framtidige kostnader tillegges stadig mindre vekt gjennom diskontering, mens framtidige utslippsreduksjoner teller fullt ut.
Tiltakskostnadsberegningene er en kostnadseffektivitetsanalyse, ikke en nytte-kostnadsanalyse. Analysene gir overordnet kunnskap om hvor det finnes relativt sett billige og dyre klimatiltak målt opp mot hvor store utslippsreduksjoner de gir. Tiltakskostnaden er ikke et mål på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette skiller tiltakskostnadsberegningen fra en nytte-kostnadsanalyse av for eksempel et virkemiddel. I en nytte-kostnadsanalyse skal klimagassutslipp som hovedregel verdsettes som en samfunnsøkonomisk virkning, og den samfunnsøkonomiske kostnaden blir da et mål på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av virkemiddelet.
Klimatiltak i Norge-rapportene er et kunnskapsgrunnlag om klimatiltak, barrierer og mulige virkemidler. De viser et mulighetsrom for utslippskutt og presenterer ikke ferdige utredede klimavirkemidler. Før beslutninger om virkemidler kan tas skal ulike alternativer og konsekvensene vurderes i henhold til utredningsinstruksen.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristoffer Sivertsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.