Skriftlig spørsmål nr. 547 · 2026-2027
Vil statsråden ta initiativ til å etablere et grunnkurs for ufaglærte i helse- og omsorgstjenesten, slik at kompetansen i tjenesten øker?
Margret Hagerup (H) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 6. november 2026. Svaret kom 16. november 2026.
- Fra
- Margret Hagerup (H)
- Til
- Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
- Datert
- 6. november 2026
- Besvart
- 16. november 2026
Spørsmål
Vil statsråden ta initiativ til å etablere et grunnkurs for ufaglærte i helse- og omsorgstjenesten, slik at kompetansen i tjenesten øker?
Begrunnelse
Helse- og omsorgstjenesten står overfor mangel på kvalifisert personell, og det er behov for å bruke kompetansen vi har på en bedre måte. Bedre oppgavedeling kan bidra til at ansatte får brukt mer av tiden sin på oppgavene som krever deres kompetanse.
Et aktuelt eksempel er den nye høyere fagskolegraden «Fremtidens helsefagarbeider» ved Fagskolen Innlandet. Utdanningen er utviklet i samarbeid med helseforetak, kommuner og studenter, og skal gi helsefagarbeidere klinisk spisskompetanse som gjør dem bedre rustet til å overta oppgaver som tidligere har vært utført av andre profesjoner. Ved kirurgisk avdeling ved Sykehuset Innlandet på Gjøvik utfører helsefagarbeidere allerede prosedyrer som tidligere lå til annet personell.
Når helsefagarbeidere kan få økt kompetanse og overta flere oppgaver, bør det samtidig vurderes hvordan andre oppgaver kan fordeles videre. Ufaglærte er allerede en viktig del av bemanningen mange steder. Et kort grunnkurs på eksempelvis tre dager kan gi nødvendig innføring i blant annet pasientsikkerhet, hygiene, observasjon og rolleforståelse. Det kan gjøre det tryggere å la ufaglærte utføre avgrensede oppgaver, samtidig som helsefagarbeidere og annet kvalifisert helsepersonell kan bruke mer tid på oppgaver som krever deres kompetanse.
Svar
Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 16. november 2026
Jeg deler representantens vurdering av at kompetansen som finnes hos ansatte i sektoren i større grad må tas i bruk gjennom en hensiktsmessig ansvars og oppgavedeling, og at også arbeidstakere uten helse og sosialfaglig utdanning eller annen formell utdanning kan yte verdifulle bidrag når opplæring og ansvars- og oppgavefordeling er faglig forsvarlig og tilpasset lokale behov.
Det har over tid vært arbeidet med en rekke tiltak rettet mot denne gruppen.
Gjennom Kompetanseløft 2025 er det utviklet opplæringstilbud som ABC kurs innen fagområder som demens og eldreomsorg, og både spesialisthelsetjenesten, KS og kompetansesentre tilbyr målrettede kurs og ressurser. I Helsepersonellplan 2040 foreslår regjeringen konkrete tiltak for å styrke arbeidet med å beholde og utvikle nødvendig personell. Dette omfatter blant annet utvikling av et nasjonalt kvalitetsutviklingsprogram for effektiv organisering og for riktig ansvars og oppgavedeling, samt et tydeligere fokus på lokale opplæringsbehov.
Helsedirektoratet skal utarbeide en veileder for analyse av arbeidsoppgaver og gjennomføring av ansvars og oppgavedeling, med sikte på å understøtte faglig skjønn og legge til rette for lokale tilpasninger. Mange kommuner har allerede tatt i bruk metoder for å kartlegge og analysere arbeidsoppgaver, blant annet gjennom Tørn, og erfaringene viser at ansatte uten formell utdanning i mange tilfeller styrker tjenestetilbudet, når ansvars- og oppgavedelingen og opplæringen er klar og målrettet. Regjeringen foreslår videre et omstillingstilskudd på 681,7 mill. kroner som blant annet skal gi kommunene økt støtte til kompetanseutviklingstiltak for personell uten formell utdanning, samtidig som vi legger til rette for flere veier til fagarbeiderkompetanse fordi formell utdanning bidrar til økt stabilitet og tilknytning til arbeidslivet.
Utdanningssektoren har også gjort endringer for å bedre legge forholdene til rette for voksne som vil bygge videre på realkompetanse. Modulstrukturert opplæring for voksne med ordninger for vurdering av realkompetanse, gjør det enklere å kombinere skole, praksis og arbeid, og gir fleksible muligheter for dem som ønsker å formalisere sin kompetanse. Regjeringen vil arbeide for at det brede spekteret av opplærings og kompetansetiltak som er utviklet over tid, i større grad benyttes ut fra tjenestenes egne behov og i tråd med lokale prioriteringer.
Regjeringen legger vekt på at kompetansen til alle ansatte benyttes godt og hensiktsmessig.
I tillegg er det utviklet et eget program for å rekruttere personer som står utenfor arbeid og utdanning, til jobb i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Programmet startet i 2026 med en ramme på 100 mill. kroner, og 23 kommuner har fått innvilget tilskudd. Flere deltakere er allerede i arbeid. Tilpasset og god opplæring står sentralt, og målet er at deltakerne skal kunne kvalifisere seg til fagbrev.
Avslutningsvis vil jeg understreke at regjeringen vil følge tett med på gjennomføringen av tiltakene i Helsepersonellplan 2040, arbeidet med nasjonale veileder for ansvars- og oppgavedeling og støtteordningene knyttet til dette. Målet er å sikre forsvarlig, effektiv og målrettet anvendelse av medarbeidernes kompetanse til beste for brukerne av helse og omsorgstjenestene.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Margret Hagerup →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.