Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 548 · 2026-2027

En 2025 analyse fra Statnett viser at EUs CO₂-pris i 2030 alene står for en dobling av strømprisen i flere store europeiske land. Mer sol og vind vil i liten grad hjelpe, da mer av disse …

Marius Arion Nilsen (FrP) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 6. november 2026. Svaret kom 17. november 2026.

Til
Energiministeren · Terje Aasland
Datert
6. november 2026
Besvart
17. november 2026

Spørsmål

En 2025 analyse fra Statnett viser at EUs CO₂-pris i 2030 alene står for en dobling av strømprisen i flere store europeiske land. Mer sol og vind vil i liten grad hjelpe, da mer av disse energikildene vil produsere på samme tid som allerede eksisterende sol og vind produksjon. Tidligere analyser viser at CO₂-komponenten tidvis står for en svært stor del av strømprisen.
Kan statsråden avklare hvor mye CO₂-komponenten i 2026 utgjør for strømprisen i land vi er tilknyttet via kabler, og dermed Norge, og gi prognosen fram til 2035?

Begrunnelse

CO₂-gjennomslaget i kraftprisen ble i 2018 anslått å være på 4–5 øre/kWh pr 10 euro i CO₂-pris. Dvs at når CO₂-prisen var omkring 10 euro, så betalte strømkundene omkring 4-5 øre mer for strømmen enn de ville ha gjort om Europa ikke hadde hatt et system for kvotehandel. Teoretisk vil da en økning av CO₂-prisen til 30 euro, medføre et CO₂-gjennomslag som øker kraftprisen med omkring 15 øre/kWh.
EU-kvoteprisen for CO₂ ligger i dag på rundt 87–89 euro per tonn (November 2026), og vil da med samme beregninger tilsi en priskomponent på rundt 45 øre/kwt.
Den skal ytterligere opp i følge EUs planer og mål. Dette vil koste for strømkundene. Spørsmålet er hvor mye.
https://www.energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/co2-prisen-den-store-x-faktoren-i-kraftprisen
https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2025/kortsiktig-markedsanalyse-2025-2030--utviklingen-i-kraftsystemet-bekrefter-behovet-for-nettinvesteringer/

Svar

Energiministeren Terje Aasland, 17. november 2026

I et kraftsystem som er tett integrert med det europeiske kraftsystemet, vil det være flere faktorer som kan påvirke de norske strømprisene. Karbonprising gjennom kvotesystemet i EU er én slik faktor. Denne virkningen er velkjent, og er blant annet grunnen til at vi i Norge siden 2013 har hatt en CO2 kompensasjonsordning for særlig utsatt industri.

Kraftprisene har så langt i år vært høyere enn tilsvarende periode i 2025 i alle norske budområder. I samme periode har det også vært større prisforskjell mellom Nord-Norge og budområdene i Sør- og Midt-Norge. I uke 45 var gjennomsnittlig kraftpris 189-217 øre/kWh i de sørlige budområdene (NO1, NO2, NO5), 101 øre/kWh i Midt-Norge (NO3) og 19 øre/kWh i Nord-Norge (NO4). Lite snø og tilsig har bidratt til lav magasinfylling i Sør- og Midt-Norge og dermed påvirket prisnivået. Høye gasspriser har bidratt til økte produksjonskostnader for gasskraft og økt kraftprisnivået på kontinentet. Etter sommeren har gassprisene i Europa økt betydelig, mens CO2-kvoteprisen har endret seg mindre.

I forskrift om CO2-kompensasjonsordningen er den gjennomsnittlige karbonpris-overføringsfaktoren, eller karbonfaktoren, for Norge i perioden 2026-2030 satt til 0,36 tCO2/MWh. Karbonfaktoren skal belyse hvor mye kvoteprisen kan påvirke den norske kraftprisen. Fastsettelsen av denne gjennomsnittlige karbonfaktoren er basert på en ekstern kraftmarkedsbasert beregning foretatt av Oslo Economics/Sweco. Økt fornybar kraftproduksjon i våre tilgrensende markeder, og endringer i den marginale teknologimiksen – for eksempel et skifte fra kull til gasskraftproduksjon -, samt værforhold og begrensninger i utvekslingskapasitetene påvirker hvor ofte fossil kraftproduksjon blir den prissettende teknologien i kraftsystemet. Estimatet til Oslo Economics og Sweco, og resultater fra andre analyser som bruker kraftmarkedsmodeller, er avhengig av en rekke forutsetninger om utviklingen i kraftmarkedene fremover som i stor grad vil kunne påvirke funnene. Det er ikke foretatt beregninger av karbonfaktoren i perioden utover dette, verken hittil i år eller etter 2030.

Regjeringen har allerede innført en rekke tiltak i møte med volatile og tidvis høye strømpriser, som også vil skjerme husholdninger mot eventuelle prisvirkninger som følge av karbonprising. For industrien har regjeringen videreført CO2-kompensasjonsordningen fram mot 2030, som skal skjerme kraftkrevende industri mot deler av virkningene av indirekte kostnadsøkninger.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marius Arion Nilsen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.