Skriftlig spørsmål nr. 524 · 2026-2027
Hvilke signaler har regjeringen gitt om beredskap i offentlige anskaffelser og hvorfor stiller ikke regjeringen krav om norsk mat og norske matleverandører i anskaffelser til Forsvaret
Geir Pollestad (Sp) stilte spørsmålet til landbruks- og matministeren, Nils Kristen Sandtrøen, 6. november 2026. Det ble besvart av forsvarsministeren Tore Onshuus Sandvik. Svaret kom 17. november 2026.
- Fra
- Geir Pollestad (Sp)
- Til
- Landbruks- og matministeren · Nils Kristen Sandtrøen
- Besvart av
- Forsvarsministeren · Tore Onshuus Sandvik
- Datert
- 6. november 2026
- Besvart
- 17. november 2026
Spørsmål
Hvilke signaler har regjeringen gitt om beredskap i offentlige anskaffelser og hvorfor stiller ikke regjeringen krav om norsk mat og norske matleverandører i anskaffelser til Forsvaret
Begrunnelse
Det fremkommer i en sak på nationen.no (06.11.26) at det er lyst ut anbud om kjøp av mat til Forsvaret til 2 milliarder kroner uten at det er stilt krav om norsk mat eller norske leverandører.
Med virkning fra 1. juli ble loven om offentlige anskaffelser endret og beredskap- og sikkerhet ble tatt inn av Stortinget som et overordnet hensyn i loven. Dette skjedde stikk i strid med regjeringens ønske.
Det er nylig lagt frem en NOU om matsystemet. I denne rapporten og ved presentasjonen ble matberedskap understreket tydelig.
Utformingen av anbudene virker i liten eller ingen grad til å ta inn over seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.
Siden spørsmålet kunne vært rettet til flere statsråder (Forsvaret til forsvarsministeren og offentlige innkjøp til næringsministeren) er det rettet til matministeren som presumtivt har et overordnet ansvar for mat.
Svar
Forsvarsministeren Tore Onshuus Sandvik, 17. november 2026
Spørsmålet ble stilt til landbruks- og matministeren, men jeg besvarer det ettersom det er relatert til forsvarssektorens anskaffelsespraksis.
Både landbruks- og matministeren og jeg er helt enige i at mat er sentralt i et beredskaps- og forsyningssikkerhetsperspektiv. Regjeringen har lagt vekt på ivaretagelse av beredskap i anskaffelser i hele konfliktspennet, og legger også vekt på å muliggjøre større grad av lokale innkjøp fra små- og mellomstore bedrifter. Dette bidrar både til mer lokalt næringsliv, levende lokalsamfunn og god beredskap. Derfor er etatene i tildelingsbrevene fra Forsvarsdepartementet bedt om å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å levere til drifts- og investeringsanskaffelser.
Etatene skal blant annet følge lov og forskrift om offentlige anskaffelser. I sommer ble det i § 5 d i anskaffelsesloven slått fast at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn.
Når Forsvaret gjennomfører anskaffelser følger de EØS reglene om ikke-diskriminering. Lignende krav om ikke-diskriminering fremgår også av andre avtaler Norge er bundet av, som artikkel IV i den såkalte GPA-avtalen (Agreement on Government Procurement). Regelverket åpner imidlertid for å ivareta beredskap og forsyningssikkerhet blant annet gjennom å dele opp anskaffelser og ha flere leverandører og sette krav til responstid eller beredskapskrav. Her kan aktører med lokal tilstedeværelse ha fortrinn. Beredskap for å sikre leveranser til Forsvaret i krise og krig er sentralt i oppdragene til forsvarsetatene.
En pågående anskaffelse av kjøtt er delt i region nord og sør og rammeavtalen skal være ikke-eksklusiv, det vil si at kontraktene vil tillate at det åpnes for mindre lokale avtaler på samme avtaleområde der det anses hensiktsmessig. Det er også lagt vekt på at leverandøren skal legge til rette for leveranser av kortreist mat. I sum legger dette til rette også for avtaler med lokale leverandører.
Jeg følger tett. opp arbeidet med å sørge for flere lokale og regionale leverandører. Ved behov vil vi se på flere tiltak.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Geir Pollestad →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.