Hvor mange ungdommer i Oslo har fått såkalt én-til-én-oppfølging for å forebygge eller stanse gjentatt kriminalitet, hvordan fordeler disse seg etter innvandrerbakgrunn og landbakgrunn, og kan det …

Hvor mange ungdommer i Oslo har fått såkalt én-til-én-oppfølging for å forebygge eller stanse gjentatt kriminalitet, hvordan fordeler disse seg etter innvandrerbakgrunn og landbakgrunn, og kan det bes om en oversikt over antall og andel innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige ungdommer, samt landbakgrunn for ungdommene med innvandrerbakgrunn?

Oslo kommune og politiet har etablert en ordning med tett individuell oppfølging av ungdommer som har begått gjentatt kriminalitet, eller som står i fare for å gjøre det. Oslo politidistrikt opplyste i mai 2026 at 124 ungdommer hadde fått slik oppfølging siden ordningen startet i juni 2025.
I september 2026 offentliggjorde Oslo kommune en rapport om 41 ungdommer som hadde begått gjentatt og alvorlig kriminalitet. Rapporten viste at hele 39 av de 41 familiene hadde innvandrerbakgrunn.
Justisministeren har selv erkjent i Stortinget at barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminalstatistikken, og at dette krever en mer målrettet innsats.
Det er derfor viktig å få frem konkrete tall for hvem som omfattes av den særskilte én-til-én-oppfølgingen. Selv om de 41 ungdommene i kommunens rapport ikke nødvendigvis er de samme som mottar slik oppfølging, understreker funnene behovet for kunnskap.
For å kunne føre en kunnskapsbasert kriminalitets- og integreringspolitikk er det nødvendig med åpenhet om utfordringene, herunder hvilken innvandrerbakgrunn og landbakgrunn ungdommene som mottar slike tiltak, har.

Tilskuddet til én-til-én-oppfølging tildeles kommunene med størst utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet og forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Kommunene ga en underveisrapportering til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om gjennomføringen av tiltaket og bruken av tilskuddet per 1. juni 2026. Oslo kommune rapporterte at 140 barn og ungdommer hadde mottatt én-til-én-oppfølging per 1. juni 2026.
Målgruppen for tiltaket er barn og unge under 18 år som står i fare for å begå kriminelle hand-linger eller som allerede har begått lovbrudd, og som har behov for tett, individuelt tilpasset oppfølging over tid. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ikke bedt om rapportering som detaljerer innvandringsstatus, landbakgrunn eller fødeland, og har dermed ikke statistikk om opplysningene som stortingsrepresentanten spør om.
For å sette inn målrettede tiltak for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, er regjeringen opptatt av å jobbe kunnskapsbasert og forstå risikofaktorene som gjør at noen barn og unge er mer utsatte enn andre. Derfor investerer vi i flere tiltak som skal gi helhetlig kunnskap om et sammensatt samfunnsproblem.
• Regjeringen har satt i gang en følgeevaluering av én-til-én-oppfølging og beredskaps-team for å få mer kunnskap om erfaringene i kommunene og hvordan oppfølgingen fungerer.
• Barne- og familiedepartementet har lyst ut en utredning av omfang og utvikling i barne- og ungdomskriminaliteten for å sikre at vi har en enhetlig forståelse av utfordringsbil-det basert på flere kilder enn politiets registre.
• I 2026 har vi etablert et forskningsprogram om barne- og ungdomskriminalitet som forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Et av de prioriterte forsknings-områdene i forskningsprogrammet er kunnskap som kan gi bedre forståelse av både risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer og mekanismer som påvirker barns og unges ut-viklingsforløp.