Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 519 · 2026-2027

Finnes det beregninger eller scenarioanalyser som belyser hvordan ulike forløp for klimaendringer og naturtap kan påvirke SPUs langsiktige avkastning og risiko, og hvis ikke, vil finansministeren ta initiativ til at slike analyser gjennomføres?

Lars Haltbrekken (SV) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 5. november 2026. Svaret kom 12. november 2026.

Til
Finansministeren · Jens Stoltenberg
Datert
5. november 2026
Besvart
12. november 2026

Spørsmål

Finnes det beregninger eller scenarioanalyser som belyser hvordan ulike forløp for klimaendringer og naturtap kan påvirke SPUs langsiktige avkastning og risiko, og hvis ikke, vil finansministeren ta initiativ til at slike analyser gjennomføres?

Begrunnelse

Gjedrem-utvalget refererer til at det er to etiske forpliktelser for Statens Pensjonsfond Utland; "å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko til nytte for nålevende og framtidige generasjoner" og å "unngå å være investert i selskaper som det er en uakseptabel risiko for at medvirker til eller selv er ansvarlige for grove normbrudd".

Norges Bank har beregnet den økonomiske effekten av utelukkelser av selskaper på grunn av de etiske retningslinjene for SPU. Etiske utelukkelser samlet reduserte aksjereferanseindeksens årlige avkastning med 0,03 prosentpoeng i perioden 2006–2024, men atferdsbaserte utelukkelser økte avkastningen med 0,02 prosentpoeng årlig. Utelukkelser på grunn av alvorlig miljøskade bidro særlig positivt.

Utvalget omtaler også mer overordnet risiko, og presiserer: "For et bredt investert fond som SPU vil avkastningen på lang sikt være avhengig av en bærekraftig utvikling." Klimaendringer, naturtap og svekkelse av økosystemtjenester innebærer betydelig økonomisk og finansiell risiko. Verdensbanken har blant annet anslått at en delvis kollaps i utvalgte økosystemtjenester kan redusere globalt BNP med 2,7 billioner dollar årlig innen 2030.

For et stort, globalt diversifisert og langsiktig fond som SPU vil slike systemiske endringer kunne påvirke både avkastning og risiko.

Svar

Finansministeren Jens Stoltenberg, 12. november 2026

Statens pensjonsfond utland (SPU) er investert i over 7 000 selskaper globalt. Klimarisikoen i fondet følger derfor i store trekk de globale aksjemarkedene og i hvilken grad verdensøkonomien evner å tilpasse seg et lavutslippssamfunn, samt hvordan de fysiske endringene påvirker økonomien.
I forvaltningsmandatet fra Finansdepartementet er det stilt krav om at Norges Bank skal måle og styre klimarisikoen i fondet. Banken skal blant annet gjennomføre stresstester, som er beregninger av hvor mye fondet kan falle i verdi i ulike scenarioer. Banken rapporterer om dette arbeidet hvert år.
I bankens rapport for 2025 anslås blant annet tap i aksjeporteføljen frem mot 2080, regnet som nåverdien av fremtidige tap. Omlegging til lave utslipp (overgangsrisiko) anslås å gi et tap på i størrelsesorden 1 til 10 pst., avhengig av scenario. Tapet er størst ved en streng klimapolitikk. Selve klimaendringene (fysisk risiko) anslås å gi et tap på i størrelsesorden 1 til 8 pst., avhengig av oppvarmingen. Begge anslagene er utarbeidet ved å legge sammen anslag for hvert enkelt selskap i porteføljen. For amerikanske aksjer rapporterer banken også resultater basert på en annen metode, hvor både bredere makroøkonomiske virkninger av klimaendringer og indirekte effekter i større grad hensyntas. Denne metoden anslår et tap i aksjeverdiene på mellom 8 og 10 pst. gitt dagens klimapolitikk, sammenlignet med en verden uten klimaendringer. Norges Bank mener at begge beregningene av konsekvensene av fysisk risiko trolig undervurderer de langsiktige virkningene. Banken understreker at tallene ikke er prognoser, de er usikre og de avhenger av modellforutsetninger.
I forbindelse med rapporteringen for 2025 publiserte banken fire scenarioer der ett var ekstremvær som gir avlingssvikt i to store matproduserende områder samtidig. Fondet anslås i et slikt scenario å falle med om lag 20 pst. på kort til mellomlang sikt. Tallet kan ikke sammenlignes direkte med anslagene frem mot 2080.
Norges Bank har også analysert fondets risiko knyttet til naturtap. Rapporten for 2025 anslår at tap i tjenester fra naturen kan redusere veksten i økonomien (BNP) med i størrelsesorden 0,3 til 2,0 pst. i utviklede markeder og 1,5 til 4,2 pst. i fremvoksende markeder innen 2050. Effekten for sektorene i aksjeporteføljen anslås som relativt liten, mellom −0,46 og +0,26 pst. Noen endringer er positive for enkelte selskaper og negative for andre. Modellen er under utvikling, og banken regner anslagene som forsiktige.
Modellen ser bare på seks tjenester fra naturen og utelater dermed mange. Tapene kan derfor bli vesentlig høyere.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Lars Haltbrekken →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.