Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 518 · 2026-2027

Meiner statsråden det er i samsvar med dokumentavgiftslova å krevja dokumentavgift når eit samfunnshus blir overført som ei gåve til eit ideelt aksjeselskap med allmennyttig formål , eigd av frivillige lag og foreiningar?

Geir Pollestad (Sp) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 5. november 2026. Svaret kom 16. november 2026.

Til
Finansministeren · Jens Stoltenberg
Datert
5. november 2026
Besvart
16. november 2026

Spørsmål

Meiner statsråden det er i samsvar med dokumentavgiftslova å krevja dokumentavgift når eit samfunnshus blir overført som ei gåve til eit ideelt aksjeselskap med allmennyttig formål , eigd av frivillige lag og foreiningar?

Begrunnelse

Eit døme gir grunn til å undrast over dagens praksis: Hjelmeland Samfunnshus har i fleire tiår vore ein møteplass og kulturarena for frivillige lag. Då det tidlegare driftsselskapet, Hjelmeland Samfunnshus SA, blei avvikla, blei bygget og festeretten overført som gåve til Hjelmeland Samfunnshus AS. Selskapet er heileigd av Hjelmeland Teater, Hjelmeland E-sport, Kulturprodusentane og Lions Club Hjelmeland. Både driftsselskapet og dei fire eigarorganisasjonane er registrerte i Frivilligregisteret. Selskapsforma AS blei vald for å sikra felles eigarskap, tydeleg ansvar og stabilitet i den vidare drifta av samfunnshuset.
Festekontrakten bind bruken til samfunnshus/kulturhus, og festet fell bort dersom denne drifta blir lagd ned. Eigedommen kan dermed ikkje disponerast fritt eller seljast til andre føremål.
Kartverket ville ikkje tinglysa eit skøyte der salsverdien og avgiftsgrunnlaget vart sett til 0 kroner og kravde at marknadsverdi eller konkret heimel for avgiftsfritak vart påført skøytet før tinglysing.
Eigedomsmeklar har nå vurdert bygninga og festetomta til ein tenkt marknadsverdi på to millionar kroner. Ei dokumentavgift på 2,5 prosent vil utgjera kr 50.000, pengar som hadde kome godt med til drift, aktivitetar eller oppgraderingar.
Stortinget sitt vedtak om dokumentavgift § 2 bokstav a gir fritak for gåver til mellom anna stiftingar, legat og foreiningar med allmennyttige føremål.
Førearbeidet til dokumentavgiftslova framhevar at det kan verka støytande at staten skaffar seg avgiftsinntekter frå gåver til allmennyttige formål (NOU 1975:34, punkt 6.2.1.s12.
Dokumentavgiftslova § 3 opnar for dispensasjon når særlege forhold talar for det.
I Ot.prp. nr. 11 (1975–76), merknadene til § 3, side 19 står det:
«Bestemmelsen tar sikte på tilfeller hvor avgiften får en utilsiktet virkning.»
Selskapet søkte om dispensasjon 20.10.2025. Etter avslag og klage heldt Skattedirektoratet fast på avslaget. Direktoratet anerkjende det allmennyttige føremålet, men meinte aksjeselskap fall utanfor gåvefritaket og at vilkåra for dispensasjon ikkje var oppfylte. Dersom samfunnshuset hadde blitt blitt gitt direkte til éin av eigarane, ville organisasjonsforma vore omfatta av fritaket.

Svar

Finansministeren Jens Stoltenberg, 16. november 2026

Dokumentavgift skal svarast etter Stortingets vedtak om dokumentavgift for 2026 og dokumentavgiftsloven.

Avgiftsplikta blir utløyst ved tinglysing av dokument som overfører heimel som eigar til fast eigedom, og ved overføring av heimel til bygning på framand grunn med tilhøyrande festerett til tomta. Avgifta blir berekna med 2,5 pst. av salsverdien. Avgiftsplikta er ikkje avhengig av om det er betalt vederlag, og gjeld dermed òg når overføringa skjer som gåve.

Etter vedtaket § 2 bokstav a er det fritak for gåveandel i dokument som inneheld gåve og liknande til det offentlege, til stiftingar og legat med allmennyttige føremål eller til foreiningar med allmennyttige føremål som har styresete her i landet. Aksjeselskap er ikkje omfatta av fritaket, heller ikkje når selskapet har allmennyttig føremål og er eigd av frivillige lag og foreiningar. Avgift ved overføring av eit samfunnshus som gåve til eit slikt selskap følgjer dermed av gjeldande regelverk.

Skulle fritaket òg omfatte aksjeselskap, må regelverket endrast. Ei slik utviding føreset at det er mogleg å gjennomføre og kontrollere fritaket og å avgrense det mot kommersiell verksemd. Ei slik endring må i så fall utgreiast og kan i tillegg reise spørsmål om høvet til statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Etter dokumentavgiftsloven § 3 kan departementet i enkelttilfelle frita for eller setje ned avgift når særlege forhold talar for det. Føresegna gjev høve til fritak etter skjønn i enkeltsaker og er ikkje utforma for å utvide fritaka til ei heil gruppe avgiftspliktige. Etter førearbeida er terskelen for dispensasjon høg.

Finansdepartementet viser elles til at overføring av eigedom ved omdanning og andre omorganiseringar kan i visse tilfelle gjerast utan dokumentavgift, jf. vedtaket § 2 bokstav k. Om dette gjeld, avheng av dei konkrete tilhøva. Det aktuelle selskapet bør eventuelt avklare dette nærare med avgiftsstyresmakta.

Dokumentavgiftsloven blir oppheva med verknad frå 1. januar 2027, jf. lov 19. juni 2026 nr. 41 om særavgifter. Fritaket for gåver til det offentlege og nærmare bestemte organisasjonar følgjer då av § 21-7. Nærmare føresegner om fritaket blir fastsette i ny forskrift om særavgifter med verknad frå 1. januar 2027.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Geir Pollestad →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.