Har regjeringen vurdert å etablere en offentlig digital fellesløsning, for eksempel gjennom Altinn, der privatpersoner med elektronisk ID kan registrere eller oppheve kredittsperre én gang, og der …

Har regjeringen vurdert å etablere en offentlig digital fellesløsning, for eksempel gjennom Altinn, der privatpersoner med elektronisk ID kan registrere eller oppheve kredittsperre én gang, og der registreringen automatisk gjøres gjeldende hos samtlige kredittopplysningsforetak som kredittvurderer privatpersoner?

Personer som ønsker å beskytte seg mot misbruk av egen identitet ved å etablere kredittsperre, må i dag selv kontakte de enkelte kredittopplysningsforetakene. Datatilsynet viser til at den enkelte må henvende seg direkte til kredittopplysningsforetakene for å registrere slik sperre. Kredittsperre gjør at det som hovedregel ikke kan foretas en kredittvurdering av personen, og kan dermed gjøre ID-tyveri vanskeligere.

Ordningen innebærer samtidig at den enkelte selv må skaffe seg oversikt over hvilke foretak som til enhver tid driver kredittopplysningsvirksomhet overfor privatpersoner, og registrere sperren hos hver enkelt aktør. Dette gjør det unødvendig komplisert for privatpersoner å benytte et viktig tiltak for å beskytte seg mot ID-misbruk og kredittsvindel.

Norge har allerede offentlige fellesløsninger for sikker digital identifisering og kommunikasjon med innbyggerne. En offentlig felles inngang for kredittsperre, der én registrering gjøres gjeldende hos alle relevante kredittopplysningsforetak, vil kunne gjøre ordningen enklere og mer tilgjengelig og samtidig redusere risikoen for at en person tror vedkommende er beskyttet uten å ha registrert sperre hos alle aktuelle aktører.

En slik løsning bør også gjøre det enkelt å oppheve kredittsperren igjen når den enkelte selv har behov for å inngå en avtale som krever kredittvurdering.

Kredittsperre kan være et viktig virkemiddel både for å beskytte seg mot misbruk av identitet og mot egne impulsive opptak av lån og kreditt. Derfor ble retten til å legge inn en slik sperre lovfestet i kredittopplysningsloven som trådte i kraft i 2022. Ordningen er etablert hos alle kredittopplysningsforetak som kredittvurderer privatpersoner. Som spørsmålsstilleren peker på, er det nødvendig å registrere kredittsperren hos alle disse foretakene for å være sikker på at den er effektiv.
Spørsmålet om en felles løsning for registrering av kredittsperre ble vurdert av Solberg-regjeringen under arbeidet med kredittopplysningsloven, jf. Prop. 139 L (2018 – 2019). Det ble da konkludert med at et sentralt register el.l. burde initieres av bransjen. Det heter om dette i proposisjonen (side 52): «Det er kredittinstitusjonene som er ansvarlige for å sikre at det ikke ytes kreditt til personer på grunnlag av uriktige opplysninger. Det bør derfor også være i bransjens interesse å bidra til at det finnes effektive løsninger for kredittsperre og identitetskontroll».
Jeg deler spørsmålsstillerens syn om at det kan være tungvint å registrere sperren flere steder, og at det ville vært enklere for forbrukerne dersom det hadde eksistert et felles sperreregister eller en annen felles løsning. Imidlertid er det snakk om få foretak, og ordningen synes å fungere godt. Mange har registrert seg, bare hos foretaket Dun and Bradstreet er det pr. i dag registrert over 80 000 personer, ut fra hva de selv opplyser. Registrering og opphevelse av kredittsperre er jo også noe de fleste gjør relativt sjelden. Jeg er derfor i tvil om samfunnsnytten ved etablering av en sentral ordning vil stå i forhold til ressursbruken. Samtidig kan den raske digitale utviklingen åpne for nye og enklere løsninger for å samordne registrering av kredittsperre. Som forbrukerminister vil jeg derfor følge dette området nøye fremover.