1. juli 2025 ble studentboliger innført som et eget arealformål i kart- og planforskriften. Det gir mulighet for kommuner til å regulere inn studentboliger i private utbygginger. Hvilke muligheter …

1. juli 2025 ble studentboliger innført som et eget arealformål i kart- og planforskriften. Det gir mulighet for kommuner til å regulere inn studentboliger i private utbygginger.
Hvilke muligheter har kommunestyrene til å påvirke leieprisnivået i slike privateide studentboliger og hvordan skal de i så fall gå frem for å gjøre det, og hvilken mulighet har kommuner til å påse at boligene faktisk leies ut til studenter?

Selv de største hybelhusene for studenter er bare regulert til byggeområde for bolig, uten å spesifisere hva slags boliger.

Med forskriftsendringen 1. juli 2025 har kommuner fått et verktøy til å regulere studentboliger, være seg eid av samskipnader, stiftelser eller utdanningsinstitusjoner selv, til det faktiske formålet de fyller. Det er bra.

Dette var imidlertid ikke begrunnelsen for forskriftsendringen. Formålet er å gi kommuner mulighet til å regulere inn studentboliger i private utbygginger, for å over tid kunne sikre en større mengde studentboliger. Det er også bra.

Endringen gjør det også enklere for kommunestyrer å si ja til etablering av hybelhus, uten å måtte frykte at de senere vil bli omgjort til hospitser, hybelhoteller for korttidsutleie og liknende. Det er også bra.

Det er imidlertid et uavklart spørsmål oppi det hele: Husleia! De etablerte ideelle aktørene som tilbyr enkle studentboliger, har som regel et moderat prisnivå på boligene de tilbyr.

Hvordan prisnivået blir for privateide boliger regulert til studentbolig, vet vi foreløpig ikke. Men det er grunn til å frykte at leieprisene her kan bli satt vesentlig høyere, slik at mange studenter rett og slett ikke har råd til dem. Denne problemstillingen ser ikke ut til å ha vært drøftet rundt forskriftsendringen, i alle fall ikke offentlig.

En liknende problemstilling er om boligene faktisk leies ut til studenter, eller om i de i stedet blir benyttet til andre formål: Utleie til leietagere med høyere betalingsevne, korttidsutleie til turister o.l.

Forskriftsendringen er et viktig grep for å legge til rette for bygging av flere studentboliger. Den setter ikke begrensninger på hvem som kan bygge ut og eie studentboliger, så lenge det tinglyses en heftelse på boligene. Det er imidlertid ikke gitt at det er like attraktivt for alle utbyggere og eiere. Ved å begrense mulige leietakere til studenter, er det sannsynlig at leieinntektene blir lavere enn hvis man kunne leie ut på det åpne markedet eller selge boligene. Dette vil sannsynligvis påvirke utbyggernes oppfatning av lønnsomhet og betalingsvilje for slike prosjekter. De fleste boliger til studenter i Norge bygges også av studentsamskipnader og studentboligstiftelser. Jeg er derfor ikke bekymret for at forskriftsendringen vil medføre mange privateide studentboliger med høye leiepriser.

Dersom studentboliger bebos av andre enn studenter, kan dette være i strid med byggetillatelse. Kommunene har etter plan- og bygningsloven ansvar for å følge opp ulovlige forhold, og kan føre tilsyn med bruken av eksisterende bebyggelse, jf. plan- og bygningsloven § 25-4. Ved brudd på byggetillatelsen kan kommunen følge opp forholdet etter reglene om dette i plan- og bygningsloven.