Skriftlig spørsmål nr. 513 · 2026-2027
Kan statsråden gjøre rede for hhv. over- og underkompensasjon for lønns- og prisvekst til de regionale helseforetakene for hvert år i perioden 2016-2026?
Kjersti Toppe (Sp) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 5. november 2026. Svaret kom 18. november 2026.
- Fra
- Kjersti Toppe (Sp)
- Til
- Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
- Datert
- 5. november 2026
- Besvart
- 18. november 2026
Spørsmål
Kan statsråden gjøre rede for hhv. over- og underkompensasjon for lønns- og prisvekst til de regionale helseforetakene for hvert år i perioden 2016-2026?
Begrunnelse
Statsråd Vestre viste i Politisk kvarter mandag 26. oktober til at de regionale helseforetakene i 2025 fikk overkompensert for lønns- og prisvekst, deflator, og at det faktum at differanse mellom deflator og reell lønns- og prisvekst i 2026 på totalt ca. 1,3 mrd. kr. i underdekning er noe som jevner seg ut over tid.
Svar
Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 18. november 2026
De regionale helseforetakene blir tilført midler til å dekke anslått pris- og lønnsvekst (deflator) i de årlige budsjettforslagene som legges fram for Stortinget. I Prop. 1 S (2026-2027) for Helse- og omsorgsdepartementet står det følgende om deflator for budsjettårene 2025 og 2026:
«Det ble lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,2 prosent for helseforetakene i 2026. Siste anslag for pris- og lønnsveksten i 2026 er 3,9 pst. og gir en svekkelse av det økonomiske handlingsrommet for de regionale helseforetakene i inneværende år. Samtidig viser nye anslag en pris- og lønnsvekst for 2025 på 3,5 pst. Dette er lavere enn den budsjetterte pris- og lønnsveksten på 4,1 pst. i saldert budsjett 2024, og ga isolert sett et bedre handlingsrom i 2025. Det er normalt med avvik mellom anslag og faktisk utvikling, og over tid forventes det at avvikene jevner seg ut.»
Tabellen under viser utviklingen i budsjettert og faktisk pris- og lønnsvekst for driftsbevilgningene til sykehusene i perioden 2016 til 2026. Kolonne fire til seks viser den isolerte effekten av differansen mellom disse i løpende kroner og 2026-kroner per år, samt den akkumulerte forskjellen over perioden i 2026-kroner. Disse beregningene viser den isolerte effekten av avvikene i lønns- og prisveksten, og tar ikke hensyn til at regjeringens budsjettforslag og Stortingets bevilgningsvedtak ved hver budsjettbehandling er basert på en samlet vurdering av sykehusøkonomien. Kolonne syv og åtte viser derfor årlig realvekst i driftsbevilgningene før og etter anslått merkostnad til demografi i perioden 2017-2026, basert på beregninger fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi.
Tabell. Utvikling i budsjettert og faktisk pris- og lønnsvekst. Realvekst i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene. 2016-2026.
Budsjettert deflator. Pst. Faktisk deflator. Pst. Differanse. Mrd. kroner. Løpende kroner. Differanse. Mrd. 2026-kroner. Akkumulert 2016-2026. Mrd. 2026-kroner. Årlig realvekst i driftsbevilgninger. 2017-2026. Mrd. 2026-kroner. *** Årlig realvekst i driftsbevilgninger fratrukket anslått merkostnad demografi. 2016-2026. Mrd. 2026-kroner. ***
2016 2,7 2,2 0,57 0,81 0,81
2017 2,6 2,7 -0,12 -0,17 0,64 1,0 -1,5
2018 2,7 2,9 -0,24 -0,33 0,32 2,1 0,0
2019 2,9 3,0 -0,12 -0,16 0,15 1,6 -0,5
2020 3,1 1,6 1,96 2,53 2,68 4,3 1,9
2021 2,6 3,4 -1,09 -1,36 1,32 1,5 -0,5
2022 2,7 5,1 -3,41 -4,05 -2,73 0,9 -1,5
2023 3,8/5,1 i RNB* 5,6 -0,75 -0,85 -3,58 3,0 0,1
2024 4,3 4,6 -0,48 -0,52 -4,09 3,8 0,9
2025 4,1 3,5 1,04 1,08 -3,01 3,9 1,2
2026 3,2 3,9** -1,30 -1,30 -4,31 2,3 -0,3
*) Ifm. RNB 2023 økte budsjettert deflator til 5,1 pst. og bevilgningene ble økt. Dette er hensyntatt i budsjettert pris- og lønnsvekst..
**) For 2026 benyttes siste oppdaterte anslag for pris- og lønnsvekst, dvs. 3,9 pst. i Prop. 1 S (2026-2027).
***) Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi, juni 2026-notat.
For å vurdere utviklingen i sykehusøkonomien, må det tas hensyn til at regjeringen har sørget for økte bevilgninger i Prop. 1 S og også tilleggsbevilgninger til sykehusene. De siste har vært begrunnet både med høyere prisvekst, å legge til rette for at helseforetakene har en økonomi som setter de i stand til å videreføre nødvendige investeringer, samt å sette helseforetakene i bedre stand til å følge opp prioriterte grupper, for eksempel innen psykisk helsevern. I nysalderingen for 2022 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 2,5 mrd. kroner som ble videreført som en varig styrking i 2023. I nysalderingen av budsjettet for 2024 ble det gitt en engangsbevilgning på 2,1 mrd. kroner og av dette var 1,6 mrd. kroner en generell økning i basisbevilgningene til sykehusene.
Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi sammenstiller og vurderer informasjon om økonomien i sykehusene, inkludert deflator, to ganger årlig. Utviklingen i sykehusøkonomien påvirkes av flere forhold enn utviklingen i deflator. Utvalgets notat fra juni 2026 viser at det har vært en realvekst i bevilgningene på over 13 mrd. kroner siden vi overtok i 2021, jf. kolonne syv i tabellen over. Dersom en hensyntar anslåtte merkostnader til demografi, jf. kolonne åtte, har realveksten vært på om lag 0,5 mrd. kroner siden 2021. Utvalgets neste rapport med oppdaterte tall for 2025, 2026 og 2027 blir lagt fram i desember 2026.
De regionale helseforetakene har, med noen få unntak, hatt positive økonomiske årsresultater de siste ti årene, men resultatene de siste årene ligger noe lavere enn før pandemien. Jeg vil følge videre med på utviklingen i sykehusenes økonomi.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kjersti Toppe →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.