Vi har en læringskrise. 41 pst. av guttene våre klarer ikke å lese grunnleggende. Det er kun Slovenia som har hatt et større fall i resultatene enn norsk skole de siste årene. Vi trenger mer enn noen …

Vi har en læringskrise. 41 pst. av guttene våre klarer ikke å lese grunnleggende. Det er kun Slovenia som har hatt et større fall i resultatene enn norsk skole de siste årene. Vi trenger mer enn noen gang en skole som prioriterer læring først. Likevel fikk vi et statsbudsjett på 2 300 mrd. kr, som ikke er i nærheten av å prioritere det viktigste: at elever lærer å lese og regne. Tilskudd til en halv skolebok per elev er fint, men temmelig smått når stadig flere sliter med å lese den halve boken, og lærerne står mer alene i klasserommet. Det er stor avstand mellom regjeringens ord og handling.

Kunnskapsministeren virker også å endre politikk og retorikk etter det hun tror kanskje er populært å mene til enhver tid. Hun var for heldagsskole, så mot. Hun var mot nivådeling, nå er hun for. Hun vil ha mer lek, færre skoletimer, fjerne kartleggingsprøver og fjerne fag i skolen, men nå etter PISA er ikke det så populært å snakke om. Det er jo det regjeringen foreslår. Regjeringen foreslår nå å fjerne fag som norsk, matte, naturfag og engelsk i 1. og 2. klasse, og erstatte undervisning med tverrfaglige temaer, mer frilek og mer SFO. Samtidig foreslår regjeringen en stor reform på videregående, der fellesfag som historie, geografi og naturfag kan kuttes, mens temaer som folkerett, likestilling, litt bærekraft og folkehelse skal plasseres inn i et mulig nytt fag, et slags ex.phil.-fag.

Fag gir struktur. Det gjør at elever lærer og husker faktakunnskap steg for steg. Det siste vi trenger nå, er vage samlefag med fokus på aktivitet og tverrfaglighet i seg selv. Kan kunnskapsministeren forklare hvorfor det er fagene i skolen som er problemet, og hvorfor hun vil fjerne fag ikke bare på barneskolen, men også på videregående?