Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 503 · 2026-2027

Hva er statsrådens vurdering av eierandelene universitetenes teknologioverføringsselskaper (TTOer) tar i nye forskningsbaserte selskaper?

Mathilde Tybring-Gjedde (H) stilte spørsmålet til forsknings- og høyere utdanningsministeren, Eileen Fugelsnes, 5. november 2026. Svaret kom 16. november 2026.

Til
Forsknings- og høyere utdanningsministeren · Eileen Fugelsnes
Datert
5. november 2026
Besvart
16. november 2026

Spørsmål

Hva er statsrådens vurdering av eierandelene universitetenes teknologioverføringsselskaper (TTOer) tar i nye forskningsbaserte selskaper?

Begrunnelse

Norge får for få nye bedrifter ut av forskningen. En gjentatt kritikk fra gründere og investorer er at universitetenes teknologioverføringsselskaper (TTO-er) tar så store eierandeler at forskerne sitter igjen med for lite, og at selskapene derfor blir lite attraktive for investorer. Utgangspunktet ved flere institusjoner har vært at en tredel går til TTO-en. I 2018 anbefalte en Menon-rapport for Nærings- og fiskeridepartementet at eierandelene skulle være lave, med et tak på 10 prosent. I Storbritannia har en gjennomgang bestilt av myndighetene i 2023 og en årlig offentlig oversikt per universitet bidratt til at gjennomsnittlig eierandel falt fra 21,5 til 16,1 prosent på ett år. Våren 2025 ba Stortinget regjeringen om å foreslå tiltak for å øke kommersialiseringen av forskning. Det er uklart hva regjeringen har gjort for å følge opp dette.

Svar

Forsknings- og høyere utdanningsministeren Eileen Fugelsnes, 16. november 2026

Kommersialisering av resultater fra offentlig finansiert forskning er en viktig oppgave for norske FoU-institusjoner. Jeg er enig med representanten i at vi ikke er gode nok til å kommersialisere norsk forskning. Derfor har regjeringen i senere tid bedt Norges forskningsråd om å utvikle en policy for håndtering av immaterielle rettigheter. Videre er det etablert åtte nye sentre for forskningsdrevet innovasjon, nye sentre for forskning på kunstig intelligens og en målrettet satsing på kvanteteknologi. Dette er satsinger som både skal bidra til kommersialisering, bygge kompetanse, fremme innovasjon og styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsliv.

Tidligere var kommersialisering i stor grad overlatt til den enkelte vitenskapelig ansatte. Etter 2003 fikk universitetene og høgskolene et større institusjonelt ansvar for og eierskap til kommersialiseringsarbeidet. Det såkalte lærerunntaket for vitenskapelig ansatte falt bort, og institusjonene ble gitt større eierskap til materielle og immaterielle (IPR) verdier utviklet ved institusjonene. Samtidig skulle institusjonene bidra til at kommersialiseringsarbeidet ble mer profesjonalisert, blant annet gjennom opprettelse av teknologioverføringskontorer (TTOer).

Ved kommersialisering gjennom teknologioverføringskontorer (TTO) er det i dag ulike modeller for hvor stor andel de ulike aktørene får, men utgangspunktet er en tredeling mellom forsker, fagmiljø og institusjon. Jeg har ikke lagt opp til at vi skal ha en felles delingsmodell i Norge, men ønsker at de ulike TTOene skal kunne utvikle den delingsmodellen som passer best for den enkelte virksomheten.

Jeg deler representanten sin bekymring for at vi får for lite nyetableringer ut fra våre gode læresteder og forskningsmiljøer. Men jeg mener at fordelingen av eierskapet kun er en del av dette bildet. Jeg er opptatt av helheten og den generelle bruk av forskning for både utvikling av samfunnet og etablering av nytt næringsliv. Regjeringen vil derfor følge opp dette i arbeidet med den kommende langtidsplan for forskning og innovasjon, som planlegges framlagt ved årsskiftet 2027/2028.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.