Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 501 · 2026-2027

Har den norske staten reell oversikt over hvem som eier eiendom i Norge, og kan statsråden forklare hvorfor det er greit at store norske eiendommer i praksis har anonyme eiere gjennom norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) som igjen eies av selskaper i utlandet?

Mímir Kristjánsson (R) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 5. november 2026. Det ble besvart av kommunal- og distriktsministeren Bjørnar Skjæran. Svaret kom 12. november 2026.

Til
Finansministeren · Jens Stoltenberg
Besvart av
Kommunal- og distriktsministeren · Bjørnar Skjæran
Datert
5. november 2026
Besvart
12. november 2026

Spørsmål

Har den norske staten reell oversikt over hvem som eier eiendom i Norge, og kan statsråden forklare hvorfor det er greit at store norske eiendommer i praksis har anonyme eiere gjennom norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) som igjen eies av selskaper i utlandet?

Begrunnelse

Det har vakt stor oppsikt at en av det omstridte tek-selskapet Palantirs eiere, Alex Karp, eier flere dyre eiendommer i både Norge og Sverige. Flere av disse eiendommene har uklart eierskap, det vil si at det er vanskelig for offentligheten å komme til bunns i hvem som faktisk eier dem, fordi Karp bruker norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), som i tur er eid av selskaper i utlandet - også i skatteparadis. Gjennom selskapet Honehems AB skal Karp ha kjøpt en rekke eiendommer, både på Hafjell og i Tromsø.

Spørsmålet handler om hvorvidt regjeringen mener det er greit at utenlandske interesser eier eiendom i Norge uten at offentligheten har oversikt over det, særlig med tanke på norskregistrerte selskap som i praksis er registert i skatteparadis. Det er også fint om statsråden vil svare på hvilke eiendommer Alex Karp eier i Norge, i den grad det er et spørsmål den norske staten vet svaret på.

Svar

Kommunal- og distriktsministeren Bjørnar Skjæran, 12. november 2026

Det er i utgangspunktet legitimt at eiendom i Norge eies av utenlandske selskaper. Dette gjelder også selskaper som eies av andre selskaper igjen i utlandet. Myndighetene har imidlertid et behov om for å vite hvem som er eieren dersom selskapene driver virksomhet i Norge. Lov om reelle rettighetshavere pålegger juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i riket på nærmere vilkår å identifisere deres reelle rettighetshavere. Med reell rettighetshaver menes den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning.

En utredningen gjennomført av Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket har konkludert med at staten ikke har god nok kontroll med eierskap til eiendom. Jeg har, i samarbeid med finansministeren, igangsatt et arbeid for å få bedre oversikt over eierskap av eiendom i Norge. Dette er omtalt i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2026 – 2027) pkt 3.3 i forbindelse med at regjeringen foreslår at det bevilges midler til å starte opp utviklingsarbeid i Kartverket for bedre opplysningene om registrerte eiere i Kartverket.

Representanten spør også om hvilke eiendommer en konkret person eier. Grunnboken er et realregister. Opplysninger om hvem som er tinglyst eier av en bestemt eiendom er åpen og offentlig informasjon som man kan få opplyst fra Kartverkets ulike løsninger for dette. Man må da angi hvilken eiendom forespørselen gjelder. Søk på hvilke eiendommer en bestemt person eier er underlagt begrensinger. Slike søk er forbeholdt organisasjoner og yrkesgrupper som antas å ha behov for dette i utøvelsen av sine oppgaver. Registeret over reelle rettighetshavere gir en oversikt over de fysiske personene som kontrollerer selskaper som driver virksomhet i Norge og selskaper registrert i Norge, herunder norsk registrert utenlandsforetak (NUF) dersom de er registrert i Foretaksregisteret.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Mímir Kristjánsson →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.