Vil statsråden ta initiativ til at uføre som mister jobben får beholde mer av sin inntekt?

Vil statsråden ta initiativ til at uføre som mister jobben får beholde mer av sin inntekt?

Vi har blitt kontaktet av en mann som på tross av at han er innvilget 100 prosent uføretrygd klarte å skaffe seg en jobb. 1. juli ble han dessverre sagt opp fordi arbeidsgiver ikke hadde nok oppdrag. Nå står han uten inntekt resten av året. Nav sier at han ikke har rett på dagpenger, og han har tjent for mye til å få utbetalt uføretrygd i dette kalenderåret. Jeg lurer på om statsråden mener at dagens regelverk gir uføre i jobb gode nok rettigheter ved permittering, og om statsråden vil vurdere endringer som gjør det mer lønnsomt for uføre å prøve å stå i jobb.

Inngangskravet til uføretrygd er at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten (eller 40 prosent hvis man har mottatt arbeidsavklaringspenger). For å stimulere til arbeid faller likevel ikke uføretrygden bort før inntekten overstiger 80 prosent av den inntekten man hadde før man ble ufør. Når man først har blitt ufør, dekker dermed uføretrygden inntektstap helt ned til 20 prosent. Blir inntekten høyere enn dette i løpet av et kalenderår (dvs at inntektstapet er mindre enn 20 prosent), blir det ikke utbetalt mer uføretrygd det året. Dette skyldes blant annet at inntektserstatningen som de helserelaterte ytelsene i folketrygden gir, bare gjelder for inntektsbortfall av en viss størrelse. For eksempel er det et vilkår for sykepenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst 20 prosent.

Jeg kan selvfølgelig ikke gå inn i enkeltsaker og kjenner heller ikke de konkrete forholdene i den saken som omtales i begrunnelsen og vil derfor kommenterer saken på generelt grunnlag. En mulig årsak til at en person ikke får mer uføretrygd i inneværende år kan være at personen har tjent mer enn 80 prosent av årsinntekten før ufør. Som tidligere nevnt, får man ikke dekket inntektstap mellom 0 og 20 prosent i et kalenderår.

Jeg vil gjøre oppmerksom på ordningen med såkalt hvilende rett. Den innebærer at hvis uføretrygden faller bort på grunn av høy inntekt, er retten til uføretrygd med opprinnelig uføregrad i behold i inntil fem år, og deretter kan den beholdes i ytterligere fem år. Det gjøres ingen ny prøving av vilkårene for uføretrygden, og man kan få den tilbake hvis årsinntekten blir lavere igjen eller faller bort, uavhengig av årsaken til inntektsbortfallet.

For å ha rett til dagpenger under arbeidsløshet gjelder det helt grunnleggende vilkåret om å være reell arbeidssøker. Det innebærer at man som hovedregel må være villig og i stand til å ta ethvert arbeid, på heltid eller deltid, hvor som helst i landet, så lenge arbeidet er lønnet iht. tariff eller sedvane. Den som anses som 100 prosent ufør og er innvilget 100 prosent uføretrygd, kan ikke samtidig fylle vilkåret om å være reell arbeidssøker, selv om man faktisk har vært i arbeid. Dette må ses på bakgrunn av ordningen med hvilende rett som er nevnt over, som innebærer at rettighetene til den opprinnelig innvilgede uføretrygden er i behold og ligger latent selv om man kommer seg tilbake til arbeidslivet.

Jeg har forståelse for at det kan oppleves som urimelig å ikke få dagpenger når uføretrygden allerede har falt bort for inneværende år, men jeg mener at det er viktig å ta vare på den fleksibiliteten og tryggheten som ligger innebygd i uføreordningen. Dagens regler innebærer at utbetalingen av uføretrygd kan falle helt bort over lengre tid, uten at dette er til hinder for å få den tilbake hvis inntekten senere faller bort. Dette gjør at den enkelte kan prøve ut sin restarbeidsevne uten frykt for å miste retten til ytelsen.

Jeg anser det ikke som aktuelt å endre på reglene for hvor mye man kan tjene før uføretrygden faller bort. Kombinert med den hvilende retten gir regelverket en god balanse mellom inntektssikring, fleksibilitet og arbeidsinsentiver. Det er heller ikke ønskelig å innskrenke retten til uføretrygd for å utvide retten til dagpenger for personer som tidligere er innvilget 100 prosent uføretrygd.