Hvordan vil statsråden ivareta forutsetningene fra fusjonen i 2015, om et eget teknologisk fakultet i Narvik og hvordan vurderes forslaget om å samle ledelsen i Tromsø opp mot nasjonale mål for profesjonsfag og regional verdiskaping?

Hvordan vil statsråden ivareta forutsetningene fra fusjonen i 2015, om et eget teknologisk fakultet i Narvik og hvordan vurderes forslaget om å samle ledelsen i Tromsø opp mot nasjonale mål for profesjonsfag og regional verdiskaping?

En nylig rapport om organiseringen av MNT-fagene ved UiT Norges arktiske universitet viser en delt arbeidsgruppe. Et av forslagene (Modell 4) innebærer å oppløse Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) i Narvik og samle ledelsen i et felles storfakultet i Tromsø.
Da fusjonen ble vedtatt i 2015 var det en viktig forutsetning, forankret i den kongelige resolusjonen, fusjonsvedtaket og skriftlige bekreftelser, at Narvik skulle bevare et eget teknologisk fakultet med ledelse på campus. Dette for å sikre strategisk innflytelse og regional faglig utvikling.
En eventuell fjerning av fakultetsstrukturen i Narvik reiser viktige spørsmål ved rammevilkårene for campusen: For det første kan det påvirke regional forankring og næringsliv. Rapporten peker på at å flytte fakultetsledelsen bort fra Narvik kan svekke den tette kontaktflaten mot industri- og samfunnsliv i Nordland, der behovet for ingeniørkompetanse er stort. For det andre kan det påvirke profesjonsfagenes egenart: I tråd med Profesjonsmeldingen (Meld. St. 19 (2023–2024)) er det avgjørende at praksisnære profesjonsutdanninger beholder sin egenart og ikke overskygges av tradisjonelle akademiske disiplinfag. Fordet tredje kan det påvirke forutsigbarheten. Forutsigbarhet om rammene som ble lagt til grunn ved fusjonen er viktig for tilliten til utdanningsinstitusjonene og fremtidige omstillingsprosesser i sektoren.
Alternativet i rapporten (Modell 3) viser at det er mulig å hente ut faglige synergier uten at Narvik mister sin fakultetsstatus.

Jeg er godt kjent med at målet med sammenslåingen av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik var å bidra til en styrking av blant annet teknologiområdet i landsdelen og legge til rette for bedre kvalitet og faglig styrke i den nye virksomheten. På den måten skulle fusjonen også bidra til utvikling og vekst i regionen.
Regjeringen satser på teknologifagene og UiT er en av institusjonene hvor vi foreslår en styrking både til de treårige ingeniørutdanningene og romteknologi. Regjeringen vil bl.a. styrke tilskuddet til universiteter og høgskoler som tilbyr treårig ingeniørutdanning med 120 mill. kroner. Midlene skal brukes til alternative veier for opptak og styrket kvalitet og relevans i utdanningene. I tillegg foreslår regjeringen 10 mill. kroner til UiT, til en forsknings- og innovasjonssatsing på romteknologi. Satsingen vil bli trappet opp til 20 mill. kroner fra og med 2028.
Utredningen som UiT nå har gjennomført handler om å vurdere fakultetsstrukturen for de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene (MNT-fagene), og rapporten peker på flere områder som kan forbedres og på den måten bidra til å oppnå målene med fusjonen i 2015 om blant annet bedre kvalitet og faglig styrke.
I henhold til universitets- og høyskoleloven § 4-1 er det styret selv som fastsetter institusjonens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen skal sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Dette innebærer at det er styret som fastsetter f.eks. hvilke fakulteter og institutter de skal ha og hvor de skal være lokalisert. I den kongelige resolusjonen fra 2015 om sammenslåingen, vises det til at institusjonene selv var kommet frem til at universitetet fra sammenslåingen burde ha et teknologisk fakultet, med ledelse i Narvik. Dersom UiT nå vurderer at det er hensiktsmessig med en annen organisering enn ved fusjonstidspunktet står de fritt til å endre dette.
Vi har i tildelingsbrevene til universitetene og høyskolene pekt på viktigheten av deres evne til omstilling. Vi er i en tid der det er behov for omstilling for å sikre at vi bruker økonomiske og menneskelige ressurser på best mulig måte.
Jeg forventer imidlertid at UiT i behandling av rapporten og eventuelle endringer i organiseringen også vurderer konsekvenser og gevinster for profesjonsfagene, og vurderer hvordan eventuelle organisatoriske endringer vil kunne påvirke regional faglig utvikling og tilgang til kompetanse og kandidater med relevant utdanning for samfunns- og næringsliv.