Hvordan vil regjeringen sikre at tilgang til klima- og værtjenestser, tidlig varsling og forebygging av klimarelaterte katastrofer i de mest sårbare områdene blir opprettholdt når den kutter 300 millioner kroner fra kapittel 163, post 70 Miljø og klima?

Hvordan vil regjeringen sikre at tilgang til klima- og værtjenestser, tidlig varsling og forebygging av klimarelaterte katastrofer i de mest sårbare områdene blir opprettholdt når den kutter 300 millioner kroner fra kapittel 163, post 70 Miljø og klima?

Norge har hatt en ledende rolle, både økonomisk og politisk, i å bygge opp klima- og værtjenester og tidlig varsling i afrikanske land som er særlig sårbare for klimaendringer. Det handler om å bygge en varig infrastruktur og kapasitet som sørger for at nødvendig vær- og klimainformasjon når fram til mennesker og lokalsamfunn, slik at klimarelaterte katastrofer kan forebygges og humanitære behov reduseres. Den globale kommisjonen for tilpasning har undersøkt hvilke tiltak som lønner seg mest for å hjelpe land å tilpasse seg klimaendringer. Varslingssystemer kommer best ut: Hver dollar som brukes, gir i gjennomsnitt ni dollar tilbake i nytte, etter at kostnaden er trukket fra.

Gjennom flergiverfondet Systematic Observations Financing Facility har Norge finansiert målestasjoner og opplæring i værobservasjon i 18 land. Det ga mer treffsikre værvarsler. I Etiopia, Kenya og Malawi fikk nesten 30 millioner mennesker bedre tilgang til vær- og klimainformasjon. Om lag 56 000 personer, 45 prosent av dem kvinner, fikk i tillegg støtte til jordbruket for å tåle klimaendringene bedre. Antallet varsler om ekstremvær var åtte ganger høyere enn i 2023. Regjeringen skriver også at dødsfallene ved naturkatastrofer i fattige land har gått ned fra omkring 22 000 til 9 800 i året det siste tiåret, blant annet på grunn av bedre varsling. Risikoen er likevel nær tre ganger høyere i de minst utviklede landene enn i resten av verden.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å kutte 300 millioner kroner fra denne posten, samtidig som den skriver at norsk innsats hovedsakelig skal gå til klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer. I budsjett for 2026 ble det kuttet rundt 350 millioner på posten. Av de resterende 1,24 milliarder kronene i budsjettforslaget er store deler bundet opp i overføringer til Det grønne klimafondet, Den globale miljøfasiliteten og FNs miljøprogram (UNEP), i tillegg til Norads rammeavtaler på klima som utløper sommeren 2027. Slik budsjettforslaget ligger an, blir det nesten ikke midler igjen til å bygge videre på noe av det Norge har fått mest ut av, og som regjeringen selv sier skal prioriteres.

Norsk støtte til tilgang til klima- og værtjenester, tidlig varsling og forebygging av klimarelaterte katastrofer i utviklingsland skjer i form av tilskudd til norske og internasjonale organisasjoner, herunder blant annet sivilsamfunnsorganisasjoner, FN, multilaterale utviklingsbanker og statlige aktører, og bidrag til internasjonale fond.

Forvaltningsansvaret for kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima ligger hos Norad. Norad har ansvar for å fordele midlene i tråd med målene og prioriteringene for posten i Prop. 1 S (2026–2027) for Utenriksdepartementet. Departementet har det overordnede styringsansvaret. Endelige tildelinger til konkrete tiltak i 2027 besluttes av Norad etter at Stortinget har vedtatt budsjettet.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er klima- og værtjenester, tidlig varsling og forebygging av klimarelaterte katastrofer i utviklingsland fremdeles prioriteringer, slik det fremgår av Prop 1 for Utenriksdepartementet. Varslingssystemer og klimatjenester et ett av fem innsatsområder i regjeringens klimatilpasningsstrategi («Klima, sult og sårbarhet»)

Det grønne klimafondet (Green Climate Fund – GCF) er den største internasjonale finansieringskanalen for klima- og værtjenester. Den avtalefestede utbetalingen til fondet i 2027 er på 800 mill. kroner, i tråd med tidligere inngått avtale og Stortingets vedtak.