Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 482 · 2026-2027

Hva har regjeringen gjort for å følge opp stortingsvedtaket, og hvilke vurderinger ligger bak det vi oppfatter som brudd med stortingsvedtaket?

Erlend Larsen (H) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Kamzy Gunaratnam, 3. november 2026. Det ble besvart av forsvarsministeren Tore Onshuus Sandvik. Svaret kom 12. november 2026.

Til
Samferdselsministeren · Kamzy Gunaratnam
Besvart av
Forsvarsministeren · Tore Onshuus Sandvik
Datert
3. november 2026
Besvart
12. november 2026

Spørsmål

Hva har regjeringen gjort for å følge opp stortingsvedtaket, og hvilke vurderinger ligger bak det vi oppfatter som brudd med stortingsvedtaket?

Begrunnelse

Da Stortinget behandlet Meld. St. 15 (2024-2025) Droner og ny luftmobilitet var det flertall i komiteen for følgende forslag: "Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene og ikke anskaffer programvare og droneteknologi fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med."

Dersom forslaget hadde blitt vedtatt ville det parkert bruk av droner for en lengre periode. Høyre valgte derfor å bli med på et mykere forslag for å ta vare på en nødvendig overgang. Flertallet står derfor bak vedtak nr 840 av 3. juni 2025 hvor “Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.”

I den senere tid har vi sett en rekke artikler i DN som viser at regjeringen ikke har fulgt stortingsvedtaket. Dermed ser det ut til at premisset for at Høyre støttet fellesforslaget ikke er ivaretatt av regjeringen. Artiklene beskriver kinesisk produsert teknologi brukt i Forsvaret, politiet, til inspeksjon av kraftlinjer og annen sensitiv infrastruktur.

Svar

Forsvarsministeren Tore Onshuus Sandvik, 12. november 2026

Sikkerhetsarbeid er en kontinuerlig prosess, og kan således ikke avsluttes. Nye trusler og den teknologiske utviklingen innebærer at det hele tiden må gjøres nye tiltak for å redusere sårbarheter og beskyttelse mot sikkerhetstruende virksomhet.
Regjeringen har stort fokus på og jobber kontinuerlig med sikkerhetsarbeid, der også tematikken i vedtak nr. 840 i innstilling til Meld. St. 15 (2024-2025) er gjeldende. Stortinget ba om risikobaserte vurderingskriterier, og ikke et generelt forbud mot anskaffelser fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med. Risikobaserte vurderingskriterier skal fange opp reelle sikkerhetsrisikoer knyttet til programvare og droneteknologi, i en tid der den teknologiske utviklingen på alle områder nå går meget raskt. Samtidig må vurderingskriteriene være forenlige med anskaffelsesregelverket og Norges internasjonale forpliktelser, og praktisk mulige å bruke for innkjøpere. Vurderingskriteriene må være treffsikre og hensiktsmessige for å oppnå målsetningen om økt sikkerhet.

Vedtaket gjelder anskaffelsesrutine i hele staten, ikke bare i forsvarssektoren. Oppfølgingen berører derfor regelverk og fagansvar som ligger under flere departementer, blant annet Næringsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Stortinget har vedtatt lovendringer i anskaffelsesloven som klargjør muligheten for å stille krav til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser. Nærings- og fiskeridepartementet viste i Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) at det er behov for veiledning som kan hjelpe oppdragsgiver til å identifisere risikomomenter og risikoanskaffelser, og ta gode sikkerhetsfaglige vurderinger i beslutningen om leverandører skal tillates å delta i konkurransen om offentlig kontrakter.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring utarbeider veiledning til bestemmelsen. Veiledningen skal hjelpe oppdragsgivere med å identifisere risikoanskaffelser, dette kan også benyttes ved anskaffelse av droneteknologi. Veiledningen skal tentativt være ferdig i januar 2027.

For virksomheter underlagt sikkerhetsloven, er kravet om sikkerhetsvurderinger ved anskaffelser av materiell også forankret i sikkerhetsloven. Loven gjelder for alle statlige organer, og for andre virksomheter som er særskilt underlagt loven fordi de har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner eller nasjonale sikkerhetsinteresser. Virksomhetens leder har ansvaret for det forebyggende sikkerhetsarbeidet, og arbeidet skal inngå i virksomhetens styringssystem. Ved sikkerhetsgraderte anskaffelser stiller loven i tillegg krav om sikkerhetsavtale med leverandøren og, for utenlandske leverandører, godkjenning fra sikkerhetsmyndigheten.

Sikkerhetsloven pålegger dermed virksomhetene å vurdere risikoen ved materiell og systemer fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og å iverksette tiltak ut fra denne vurderingen. Hvilke tiltak som er nødvendige, avhenger av hva materiellet skal brukes til, hvilke verdier det kan komme i kontakt med, og hvilke data det samler inn og overfører. Det er ikke slik at enhver anskaffelse av programvare og droneteknologi automatisk vil gi en leverandør tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, selv om materiellet er anskaffet fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med. Det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for at sikkerhetslovens krav følges, uavhengig av sektor. Jeg legger til grunn at virksomhetenes ledere tar dette ansvaret på alvor.

Regjeringen jobber altså kontinuerlig med sikkerhetsarbeid og følger kontinuerlig opp vedtaket med tiltak gjennom flere sektorer, og vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtak nr. 840 på egnet måte.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Larsen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.