Kan statsråden redegjøre for hvordan man skal vurdere uttalelsene fra Lotteritilsynets direktør, klargjøre om Lotteritilsynets selverklærte forhåndskonkludering er i tråd med forvaltningslovens krav …

Kan statsråden redegjøre for hvordan man skal vurdere uttalelsene fra Lotteritilsynets direktør, klargjøre om Lotteritilsynets selverklærte forhåndskonkludering er i tråd med forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel og forsvarlig saksbehandling, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å sikre at selskaper berørt av en slik forhåndskonklusjon blir vurdert reelt og konkret?

For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende prinsipp at staten skal være varsom med å bestemme hvilke nettsider folk får besøke. Da Stortinget ga Lotteritilsynet hjemmel til DNS-blokkering i pengespilloven §32 a, var forutsetningen at et så inngripende virkemiddel bare skulle brukes etter en grundig og individuell vurdering i hver enkelt sak.

Den 8. oktober uttalte Lotteritilsynets direktør Atle Hamar følgende til TV2 om den varslede blokkeringen av 62 nettsider som tilbyr pengespill:

«Det fungerer slik at vi skal gi varsel før vi gjør et vedtak. Vi har i praksis konkludert».

På tidspunktet saken ble publisert hadde de omfattede selskapene frist til 15. oktober med å svare for seg. Direktøren var derimot tydelig på at tilsynet allerede hadde konkludert, en uke før fristen for tilsvar hadde gått ut.

Et forhåndsvarsel bygger selvsagt på en foreløpig vurdering, og Lotteritilsynet hadde naturlig nok aldri sendt ut et slikt varsel om de ikke hadde mistanke om at selskapet opererte utenfor pengespillovens rammer. Det er likevel slik at konklusjonen ikke skal komme før prosessen, og direktørens uttalelse sier nettopp at den har gjort det. Når varslingen nærmest omtales som et hinder på veien – noe man «skal» gjøre før vedtaket – er det vanskelig å tolke uttalelsen på en annen måte enn at uttaleretten selskapene har oppfattes som en formalitet av angjeldende myndighet, Lotteritilsynet.

Dette blir særlig problematisk i lys av at det i tidligere runder med blokkering ikke har vist seg at alle selskapene som har mottatt varsel faktisk har vært i brudd med pengespilloven.

Saken handler derimot ikke først og fremst om pengespill i seg selv. Den handler om hvordan staten opptrer når den tar i bruk sterke midler mot private aktører. Rettssikkerheten gjelder tross alt også for selskaper som Lotteritilsynet eller regjeringen ikke liker. Når ett og samme organ, Lotteritilsynet, utreder, varsler, vurderer og avgjør en sak, og lederen av samme organ sier offentlig at konklusjonen er klar før partene er hørt, fungerer ikke loven med de forutsetningene som er gitt av Stortinget.

Lotteri- og stiftelsestilsynet opplyser til departementet at deres praksis er i tråd med forvaltningslovens system.

Tilsynet opplyser at de i forhåndsvarslene sine forklarer hvordan en berørt part kan påvirke et eventuelt vedtak om DNS-blokkering. Så langt har tilsynet kontrollert over 600 nettsteder, og fattet vedtak om å blokkere 238 av disse. Videre er det 71 nettsteder som har fått forhåndsvarsel, men gjort endringer slik at de ikke lenger var rettet mot det norske markedet.

Tilsynet følger dermed forvaltningslovens krav til forhåndsvarsling, og forklarer berørte parter hva de kan gjøre for å ivareta interessene sine på en forsvarlig måte. Videre gjør tilsynet reelle og konkrete vurderinger, blant annet ved at de ikke fatter vedtak overfor aktører som endrer sin spilltjeneste på en slik måte at det ikke lenger er aktuelt med et blokkeringsvedtak.