Til tross for at fylkeskommunen har gjort flere vedtak, med stort flertall, i saken om høye bompengekostnader på strekningen E39 Mandal-Kristiansand velger statsråden å sende ballen tilbake til fylkeskommunen. Hva mener statsråden med å sende ballen tilbake til fylkeskommunen?

Til tross for at fylkeskommunen har gjort flere vedtak, med stort flertall, i saken om høye bompengekostnader på strekningen E39 Mandal-Kristiansand velger statsråden å sende ballen tilbake til fylkeskommunen.
Hva mener statsråden med å sende ballen tilbake til fylkeskommunen?

Det er svært hyggelig å registrere at ministeren har besøkt Agder. På direkte spørsmål fra journalist fortsetter også den nye statsråden å sende ballen tilbake til fylkeskommunen. Fylkesordfører bekrefter at fylkestinget i Agder har gjort flere vedtak i saken om den høye bompengekostnaden på strekningen E-39 Mandal- Kristiansand. Vedtak gjort også etter at offentlige instanser (vegdirektoratet, svv ) har kommet med sine anbefalinger. Det er åpenbart at også den nye statsråden ikke liker fylkeskommunen sine vedtak i saken og i intervju med Fedrelandsvennen 3.11 forsøker statsråden igjen å sende ballen tilbake til fylkeskommunen. Det er åpenbart mangel på politisk lederskap i departementet og et forsøk på å tvinge fylkeskommunen til å gjøre vedtak i tråd med blant annet vegdirektoratet sine anbefalinger.

Agder fylkeskommune har sluttet seg til forutsetningene som ligger til grunn for utbyggings- og bompengeopplegget, jf. Prop. 89 S (2022–2023)Endringer i utbyggingen og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest – Røyskår i Agder fylke. Fylkeskommunen har stilt garanti for bompengelånet og bekreftet sitt ansvar som garantist i forbindelse med behandlingen av det endrede bompengeopplegget. Bompengeopplegget er basert på lokalpolitisk tilslutning og vedtak, i tråd med etablerte prinsipper for bompengefinansiering. Det er på denne bakgrunnen jeg har vist til Agder fylkeskommunes rolle.

Bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest er nylig gjennomgått av Statens vegvesen (SVV) i samarbeid med Nye Veier, Agder fylkeskommune og bompengeselskapet Ferde. Rapporten ble levert 30. september 2026 som oppfølging av at Stortinget i forliket om revidert budsjett for 2026 ba om en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på strekningen. Formålet var nettopp å få et oppdatert og omforent grunnlag om prosjektets økonomiske situasjon.

Gjennomgangen viser at prosjektets økonomi er betydelig svakere enn tidligere lagt til grunn. Lavere trafikkinntekter og økte kostnader har medført at handlingsrommet er begrenset, og at tiltak som reduserer inntektene må vurderes nøye opp mot konsekvensene for prosjektets finansiering.

Når jeg peker på fylkeskommunen, er det fordi utfordringene i prosjektet vanskelig kan håndteres uten at fylkeskommunen som lokal part og garantist bidrar aktivt til å finne løsninger. Eventuelle endringer i bompengeopplegget må ses i sammenheng med de økonomiske konsekvensene for prosjektet og risikoen som garantisten står overfor.

Statens vegvesens gjennomgang viser at prosjektet allerede har en svakere økonomi enn forutsatt. Gjennomgangen viser at flere av de vurderte alternativene kan gi betydelig restgjeld ved utløpet av innkrevingsperioden. En eventuell restgjeld vil være fylkeskommunens ansvar som garantist. Det er derfor naturlig at Agder fylkeskommune som garantist bidrar aktivt i arbeidet med å vurdere løsninger som kan styrke prosjektets økonomi og begrense risikoen for framtidig restgjeld.

Jeg viser for øvrig til mine vurderinger av forslagene i Dokument 8:3 S (2026–2027), oversendt Stortinget 20. oktober 2026.