Vil statsråden avklare om regelverket pålegger Sysselmesteren å kreve refusjon i alle tilfeller, eller om det fortsatt er adgang til å utøve skjønn ved innkreving, med de konsekvenser en slik praksis kan få for beredskap, sikkerhet og ansvarlig reiseliv?

Vil statsråden avklare om regelverket pålegger Sysselmesteren å kreve refusjon i alle tilfeller, eller om det fortsatt er adgang til å utøve skjønn ved innkreving, med de konsekvenser en slik praksis kan få for beredskap, sikkerhet og ansvarlig reiseliv?

På Svalbard er reiselivsvirksomheter pålagt å stille garanti eller forsikring for kostnader knyttet til ambulanse- og redningsoppdrag når gjester eller guider blir syke eller skadet under organisert ferdsel. Lokale aktører opplever at Sysselmesteren fra 2026 har lagt om praksisen. og nå krever refusjon etter slike oppdrag uavhengig av årsak, mens det tidligere i større grad ble utøvd skjønn. Næringen mener praksisendringen er unødvendig og urimelig, og frykter at den kan svekke viljen til å stille frivillige ressurser til disposisjon for den lokale beredskapen, eller bidra til at guider vegrer seg for å tilkalle hjelp på et tidlig tidspunkt. Svalbard skiller seg fra fastlandet ved at reiselivsaktører kan bli belastet for kostnader til ambulanse- og redningsoppdrag når gjester eller guider blir syke eller skadet under organisert ferdsel. For å oppfylle kravene må virksomhetene stille bankgaranti eller tegne forsikring. Visit Svalbard har, på vegne av ansvarlige lokale reiselivsbedrifter, tatt opp med Sysselmesteren at innkreving av slike kostnader i alle tilfeller oppleves som urimelig. Næringen viser til at bestemmelsene i feltsikkerhetsforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2026, etter deres syn åpner for skjønnsmessige vurderinger av om refusjon skal kreves inn.
Sysselmesteren har på sin side lagt til grunn at regelverket innebærer en plikt til å kreve refusjon. Spørsmålet er derfor sendt Justis- og beredskapsdepartementet for avklaring.

Selv om det har vært turisme på Svalbard minst like lenge som Svalbard har vært en del av Kongeriket Norge, er turisme en virksomhet det aktivt ble åpnet opp for og lagt til rette for først på begynnelsen av 1990-tallet. Ved kgl. res. av 18. oktober 1991 ble det innført en egen «turistforskrift» med bl.a. bestemmelse om forsikringsplikt, og som i 1991 lød:
Reisearrangør må ha tilstrekkelig forsikring, eventuelt stille likeverdig garanti, for utgifter av enhver art som påføres offentlig myndighet eller andre i forbindelse med søk, redningsaksjon eller syketransport som må gjennomføres i tilknytning til vedkommendes virksomhet på Svalbard.
Forsikringen eller garantien skal dekke slike utgifter uten hensyn til om det er utvist uaktsomhet av reisearrangøren, personer i hans tjeneste eller turdeltakere.
Sysselmannen fastsetter forsikringssummens eller garantiens størrelse.
Individuelle reisende kan av Sysselmannen pålegges tilsvarende forsikring eller garanti.
Som det fremgår er det et objektivt ansvar og uten hensyn til bl.a. skyld og uaktsomhet.
I 1998 fikk bestemmelsen følgende tillegg i form av et nytt fjerde og femte ledd:
Individuelle reisende må ha tilsvarende forsikring eller garanti ved reiser som er omfattet av meldeplikten i medhold av § 8.
Sysselmesteren kan i enkeltstående tilfeller eller på generelt grunnlag dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen.
Med «individuelle reisende» refereres i dag til «tilreisende» og om «reisearrangør» brukes i dag begrepet «turistvirksomhet». Paragraf 8 viser til dagens «ferdselsområde» eller det som tidligere gjerne ble kalt «Forvaltningsområde 10».
Fra 1998 har følgelig dagens turistvirksomheter og tilreisende hatt plikt til å tegne forsikring.
Som det fremkommer kan Sysselmesteren «… i enkeltstående tilfeller eller på generelt grunnlag dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen», alså en hjemmel som åpner for at det kan dispenseres fra plikten til å tegne forsikring.
Dagens feltsikkerhetsforskrift, som ble vedtatt ved kgl. res. 6. juni 2025, erstatter den tidligere turistforskriften. Her videreføres forsikringsplikten fra 1991 med noen justeringer knyttet til forsknings- og utdanningsvirksomhet og måten forsikrings-summens størrelse fastsettes på. Etter dette er det kun fastboende som er unntatt fra forsikringsplikten.
Også den nye feltsikkerhetsforskriften har en hjemmel for Sysselmesteren til å kunne dispensere fra bestemmelsene i paragrafen. En følge av en slik dispensasjon er at det heller ikke oppkreves refusjon. Dette fordi den etterfølgende refusjon, og selve kravet om å tegne forsikring, henger nært sammen.
Nevnte dispensasjonshjemmel er ikke en hjemmel til å frita fra å oppkreve refusjon fra en ellers pålagt og allerede kjøpt forsikring.. Etter reglene skal derfor refusjon oppkreves fra alle som har forsikringsplikt. Selve kravet havner til slutt hos aktuelt forsikringsselskap.
Jeg er kjent med at det over tid kan ha variert hvorvidt Sysselmesteren har gjennomført refusjon, jf. brev fra Sysselmesteren til Visit Svalbard fra juli i år. I brevet fremgår også følgende om § 16: «Sysselmesteren forstår bestemmelsen slik at refusjon skal innkreves når vilkårene er oppfylt. Sysselmesteren finner støtte for en slik forståelse i femte ledd; at krav om refusjon skal fremmes snarest mulig og senest seks uker etter at oppdraget ble avsluttet. I forarbeidene er det fremholdt at bestemmelsen bygger på et objektivt ansvar og at femte ledd fastslår at refusjon skal oppkreves fra alle med unntak av fastboende».
Dette er også i samsvar med departementets forståelse av bestemmelsen.