Hvordan skal regjeringen sikre at opprettelsen av Nærklinikker ikke vil konkurrere med allerede etablerte ideelle tilbud som for eksempel Frelsesarmeens Feltpleie?

Hvordan skal regjeringen sikre at opprettelsen av Nærklinikker ikke vil konkurrere med allerede etablerte ideelle tilbud som for eksempel Frelsesarmeens Feltpleie?

Regjeringen bevilger i budsjettforslaget for 2027 10 millioner kroner til opprettelsen av Nærklinikker. Midlene til dette tas ut av potten til ideelle og frivillige organisasjoner, og svekker dermed disse organisasjonenes arbeid. Det kan fremstår som en villet og ønsket strategi fra regjeringen og helseministeren å svekke ideell og frivillig sektor. Dersom vi ønsker å ta vare på verdien av alle de felleskapene, møteplassene og tilbudene som sivilsamfunnet står for, er det lite klokt å kutte tilskudd til ideell og frivillig sektor. I en tid der vi står overfor mangel på helsepersonell og et enormt behov for å forebygge, trenger vi et sterkt sivilsamfunn som er med å holde velferdssamfunnet i gang. Sivil sektor er ikke bare et supplement til det offentlige, men en nødvendig bærebjelke i samfunnet. Når regjeringen bygger opp konkurrende tilbud til ideelle tilbud i offentlig regi, kan det bidra til å svekke ideell sektor.

Slik det framgår av omtalen i prop 1 S (2026-2027) og i Meld. St. (2024-2025) Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, er Nærklinikk ikke en modell som konkurrerer med feltpleietilbudet fra Frelsesarmeen eller andre lavterskeltilbud i regi av ideell sektor. Selv om målgruppen langt på vei kan være den samme, er Nærklinikken tenkt å gi et integrert tjenestetilbud, med samtidig spesialisert behandling og kommunale helsetjenester, i et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Nærklinikkmodellen adresserer problematikk som samhandlingsutfordringer, kontinuitet og tilgjengelighet, jf. Riksrevisjonens rapport om tjenester til ROP-gruppen (Dokument 3:5 (2024–2025) Helse- og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser).

I årets budsjettforslag er det gjort en rekke vanskelige prioriteringer. Vi må bruke de midlene vi har til rådighet på en best mulig måte. Å prøve ut modeller som kan legge til rette for at personer med alvorlige psykiske lidelser og samtidige rusmiddel- og somatiske lidelser i større grad kan motta nødvendig helsehjelp og komme inn i sammenhengende behandlingsforløp, er etter min mening helt nødvendig. Dette vil ikke svekk ideell sektor, men bidra til et mer helhetlig tilbud for målgruppen. For å realisere dette forsøket var det nødvendig å omprioritere.

Jeg underkjenner ikke den betydningen og rollen sivil sektor har innen helse- velferdssektoren. Ideelle aktører har vært og er sentrale på rusmiddelfeltet. Slik skal det også være i framtiden. Vi gjør det vi kan for å sikre forutsigbarhet for ideelle tilskuddsmottagere, blant annet gjennom muligheten for flerårige tilskudd.