Skriftlig spørsmål nr. 462 · 2026-2027
Hvordan jobber regjeringen helt konkret for å få returnert de over 2 300, i Norge, som har registrert utreiseplikt fra Schengen siden 2023 og hva er kostanden som er påløpt for at disse fortsatt er i Norge for perioden 2023 og frem til i dag?
Tage Pettersen (H) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Astri Aas-Hansen, 2. november 2026. Svaret kom 9. november 2026.
- Fra
- Tage Pettersen (H)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Astri Aas-Hansen
- Datert
- 2. november 2026
- Besvart
- 9. november 2026
Spørsmål
Hvordan jobber regjeringen helt konkret for å få returnert de over 2 300, i Norge, som har registrert utreiseplikt fra Schengen siden 2023 og hva er kostanden som er påløpt for at disse fortsatt er i Norge for perioden 2023 og frem til i dag?
Begrunnelse
Spørsmålet tar utgangspunkt i budsjettspørsmål nr 754 fra Høyre til Finansdepartementet. I svaret vil det også være relevant at man gjør rede for hvilke avtaler som eventuelt er gjort med enkeltland for å kunne returnere deres borgere fra Norge.
Svar
Justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen, 9. november 2026
Retur er et sentralt virkemiddel for å nå et av hovedmålene for justissektoren om kontrollert og bærekraftig innvandring. Rask retur er viktig for å bevare tilliten til asylsystemet og forhindre irregulær migrasjon.
Regjeringen jobber konkret og målrettet for å effektivisere retursystemet, ikke bare i Norge, men for hele Schengen. Vi innførte i september en ny nasjonal forskrift om stønad til retur og reintegrering. Denne forskriften vil bidra til flere frivillige returer gjennom en enklere og mer oversiktlig stønadsordning og er rettet mot utlendinger med utreiseplikt fra Schengen- og EU-området.
I oktober underrettet Norge EU om foreløpig godtakelse av etablering av et felles system for retur av tredjelandsborgere uten lovlig opphold i unionen. Denne nye returforordningen vil bidra til raskere og mer effektive returer av personer som oppholder seg uten lovlig opphold i Europa. Regelverket gir tydeligere regler for internering, strengere krav til tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig, og gir adgang til å opprette retursentre i tredjeland for personer som ikke samarbeider om egen retur. Det vil også være enklere å returnere personer som utgjør en sikkerhetsrisiko.
I tillegg til arbeidet som er gjort på regelverksiden, har Norge også 12 spesialutsendinger for migrasjon ved utvalgte ambassader i land der returarbeidet av ulike årsaker er utfordrende. Disse sikrer kontakt mellom norske utlendingsmyndigheter og relevante lokale myndigheter, slik at returer kan foregå mest mulig effektivt.
Per i dag er det i overkant av 2 300 personer med endelig utreiseplikt som ikke er registrert som reist ut, verken ved tvangsretur, assistert retur eller egenorganisert utreise. Vi har ikke utarbeidet estimater som anslår hvilke kostnader som er knyttet til denne gruppen.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Tage Pettersen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.