Korleis kan statsråden forsvare at fylkeskommunane ikkje blir kompenserte gjennom inntektssystemet for dei objektive kostnadene knytte til skuleskyss i grunnskulen, og vil regjeringa ta initiativ til å innlemme slike utgifter i utgiftsutjamninga?

Korleis kan statsråden forsvare at fylkeskommunane ikkje blir kompenserte gjennom inntektssystemet for dei objektive kostnadene knytte til skuleskyss i grunnskulen, og vil regjeringa ta initiativ til å innlemme slike utgifter i utgiftsutjamninga?

Fylkeskommunane har etter opplæringslova ansvaret for skuleskyss også for elevar i grunnskulen. Kommunane betaler ein eigenandel tilsvarande billettkostnaden, men dette dekkjer berre ein mindre del av dei reelle utgiftene til buss-, båt- og annan skuleskyss. Utgiftene varierer betydeleg mellom fylka, særleg som følgje av geografi, busetjingsmønster og avstandar, og framstår som objektive kostnader fylkeskommunane i liten grad kan påverke. Etter det som er opplyst, blir slike utgifter ikkje fanga opp i utgiftsutjamninga i inntektssystemet, medan utgiftsbehov knytt til vidaregåande opplæring blir kompensert. Dette kan slå særleg uheldig ut for distriktsfylke med store skyssutgifter.

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene få full kompensasjon for kostnadsulemper som de ikke kan påvirke selv. Utgiftsutjevningen for fylkeskommunene omfatter videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport, fylkesveiferjer og fylkesveier. Fylkeskommunenes ansvar for kollektivtransport inkluderer ansvaret for skoleskyss i både grunnskolen og videregående opplæring, og merkostnadene knyttet til skoleskyss er dermed allerede omfattet av utgiftsutjevningen.

Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skjer i praksis gjennom delkostnadsnøkler for de ulike tjenesteområdene. Kriteriene som brukes i kostnadsnøkkelen skal være mest mulig objektive, slik at fylkeskommunene ikke kan påvirke dem direkte gjennom egne prioriteringer. Det brukes derfor ikke kriterier som antall reisende med kollektivtransport eller antall elever med skoleskyss i kostnadsnøkkelen. I stedet brukes det kriterier som kan fange opp de bakenforliggende kostnadsdriverne innenfor de ulike tjenesteområdene.

Delkostnadsnøkkelen for kollektivtransport består av kriteriene reiseavstand og sysselsatte etter bo- og arbeidssted, og bygger på analyser som ble gjennomført av et ekspertutvalg i 2022 (se Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024). Kriteriene er valgt ut fra analyser ekspertutvalget gjorde av fylkeskommunenes utgifter til kollektivtransport med båt, buss, trikk og bane. Utgifter til skoleskyss (inkludert lukket transport) rapporteres som en del av kollektivtransporten, og analysegrunnlaget for dagens delkostnadsnøkkel omfatter dermed også skoleskyss.

Ekspertutvalget viser til at skoleskyss er kostnadsdrivende for fylkeskommunene både ved å påvirke dimensjoneringen av rutetilbudet, og ved å påvirke kostnadene ved å tilby tjenesten. Omfanget av skoleskyss henger sammen med befolkningstetthet, og utvalget mente at kriteriet reiseavstand fanger opp merkostnader knyttet til spredt bosetting, inkludert skoleskyss.

Jeg er enig i at fylkeskommunenes merkostnader til skoleskyss bør inngå som en del av utgiftsutjevningen i inntektssystemet, og viser til at kostnadsnøkkelen som denne regjeringen innførte i 2024 allerede tar hensyn til disse utgiftene.