Hackerangrep mot flere europeiske matvarekjeder har satt digitale systemer ut av spill og ført til at store mengder kjølet mat har gått tapt den siste tiden. Vi vet at fiendtlige aktører ønsker å …

Hackerangrep mot flere europeiske matvarekjeder har satt digitale systemer ut av spill og ført til at store mengder kjølet mat har gått tapt den siste tiden. Vi vet at fiendtlige aktører ønsker å ramme Norge og Europa i større grad enn tidligere.
Hvordan vurderer regjeringen risikoen for angrep mot norske matbutikker, og hvordan jobber regjeringen med dagligvarekjedene for å sikre god nok digital sikkerhet, og vil regjeringen vurdere strengere krav enn i dag for å forebygge digitale angrep mot matbutikker i Norge?

Regjeringen tar denne typen angrep på største alvor og deler representantens bekymringer for konsekvensene digitale angrep kan få for forsyningssikkerheten. Hendelsene i Europa minner oss på en realitet vi må ta inn over oss, nemlig at det finnes aktører som ønsker å ramme våre samfunn og kritiske forsyningskjeder gjennom digitale angrep. Dette er en problemstilling vi har vært oppmerksomme på, og som vi over lengre tid har hatt dialog om med bl.a. Næringslivets sikkerhetsråd (NSR).

Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSMs) nylige beslutning om å heve det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT, bygger på et samlet risikobilde og understreker alvoret i situasjonen. I tråd med NSMs anbefalinger har vi bedt virksomheter i våre sektorer og næringsberedskapsråd, herunder aktører i matvareforsyningen, om å gjennomgå og følge opp de tiltakene som NSM anbefaler for å styrke den digitale motstandsdyktigheten.

Ansvaret for å beskytte egne systemer og verdikjeder ligger først og fremst hos virksomhetene selv. Dette gjelder ikke bare dagligvarebransjen, men virksomheter i alle sektorer. God grunnsikring er det viktigste tiltaket for å redusere sårbarheter og begrense konsekvensene av digitale angrep. Samtidig har myndighetene et viktig ansvar for å legge til rette for godt sikkerhetsarbeid og styrke samfunnets samlede motstandskraft gjennom eksempelvis å dele trusselinformasjon og veilede relevante aktører.

Nærings- og fiskeridepartementet utpekte i 2025 NSR som sektorvist responsmiljø for store deler av næringslivet ved cyberhendelser. Vurderingene vi har mottatt, både fra næringsvirksomheter og NSR, er at de norske dagligvarekjedene generelt er godt sikret mot denne typen angrep. NSR har hatt løpende dialog med matbransjen siden hendelsene inntraff, og tilbakemeldingene er samstemte i at hendelsene er alvorlige, men ikke representerer en ny eller ukjent problemstilling. Samtidig understrekes det at trusselbildet er skjerpet, og at fortsatt årvåkenhet og sikkerhetsarbeid er nødvendig.

NSM har også hatt løpende dialog med den norske matbransjen siden angrepene startet 12. oktober. NSM og NSR sendte for øvrig ut en felles pressemelding allerede tirsdag 3. oktober, med informasjon og anbefalinger om hvordan man ruster seg mot slike angrep.
Regjeringen, med justis- og beredskapsministeren i front, forventer at både offentlige og private virksomheter følger opp anbefalingene fra fagmyndighetene og fortløpende vurderer egne sikkerhetstiltak.

Næringslivet har viktige kapasiteter, kunnskap og kompetanse og utgjør en sentral del av totalforsvaret. Det er viktig at næringslivet sine ressurser blir integrert som en del av våre samlede cyberkapasiteter. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å etablere et næringsberedskapsråd for digital trygghet. Formålet med ordningen er å legge til rette for at den samlede evnen til å håndtere hendelser skal være større enn det myndighetene kan levere alene. NSM skal følge opp det videre arbeidet med å bygge opp denne ordningen og regjeringen har derfor foreslått å øke bevilgningen til NSM med 10 mill. kroner i 2027.