Er finansministeren bekymret for at Stortinget fatter budsjettvedtak på feilaktig grunnlag og hvilke grep vil finansministeren gjennomføre for å unngå at dette skjer flere ganger, sett i lys av flere grove feilberegninger i budsjettforslagene det siste året?

Er finansministeren bekymret for at Stortinget fatter budsjettvedtak på feilaktig grunnlag og hvilke grep vil finansministeren gjennomføre for å unngå at dette skjer flere ganger, sett i lys av flere grove feilberegninger i budsjettforslagene det siste året?

I regjeringens budsjettforslag for 2027 er det blitt foreslått en økning av CO2-avgiften for veksthusnæringen på hele 185 prosent, og det opprinnelige provenyet av dette forslaget ble regnet til 13 millioner kroner.
I en artikkel fra Nationen, datert 28.10.26, kan vi imidlertid lese at provenyet av avgiftsøkningen vil bli langt høyere enn tidligere opplyst. Finansdepartement bekreftet til Nationen at det opprinnelige anslaget var feil. De korrigerte beregningen viser at avgiftsøkningen vil bli nær dobbelt så høye som tidligere opplyst, fra en påløpt virkning på 13 millioner i året til 23 millioner i året. I regjeringens budsjettforslag for 2026 ble det også fremmet et forslag om skatteendringer for boligeiere. I budsjettet for 2026 sto det «Det foreslås ingen store endringer i formuesskatten i 2026, men enkelte forbedringer og justeringer», i etterkant viste det seg å innebære kraftige skjerpelser av formuesskatten på folks hjem.
Provenyet ble opplyst til å være rundt 400 millioner kroner, men det viste seg å bli et proveny på nesten én milliard kroner, en feilberegning på rundt 550 millioner kroner. Årsaken var at det blant annet ble brukt gammel boligdata.
Dette er to alvorlige feilberegninger som har hatt store konsekvenser. Disse feilene skyldes ikke eksterne faktorer som endrer forutsetningene for beregningene, men de skyldes feil i tallgrunnlag, utdaterte data eller lignende.
Folk flest og næringsliv er avhengige av korrekte beregninger for å kunne planlegge langsiktig, og politikere må kunne stole på at regjeringens beregninger er riktige slik at vedtak med store konsekvenser ikke fattes på feilaktig grunnlag.

Anslag for provenyvirkningen av skatte- og avgiftsendringer er usikre. Beregningene gjennomføres i modeller som nødvendigvis må baseres på forutsetninger som ikke er kjent før en endring trer i kraft, blant annet om hvordan husholdninger og bedrifter vil opptre. I tillegg vil en del beregninger måtte ta utgangspunkt i fremskrivinger av data og statistikk basert på tallgrunnlag som ligger tilbake i tid. Provenyet fra skatte- og avgiftsendringer påvirkes også av makroøkonomiske og andre forhold, som det kan være krevende å ta høyde for på forhånd. Avvik mellom anslag og faktiske inntekter er derfor normalt, og slike avvik må forventes også fremover. Grunnlaget for provenyberegningene er nærmere beskrevet i Prop. 1 LS (2026-2027) kapittel 2.9, og i dokumentet Beregningskonvensjoner 2027 utgitt av Finansdepartementet.

I forbindelse med utformingen av statsbudsjettet gjøres et stort antall anslag og beregninger. Selv med gode rutiner kan det ikke utelukkes at feil oppstår. Da departementet oppdaget en feil i provenyanslaget for økt CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen, orienterte departementet Stortinget om feilen i svar på budsjettspørsmål (se blant annet svar på spørsmål 124 fra Senterpartiet). Stortinget ble orientert i god tid før behandlingen av budsjettet. Feilen utgjør om lag 0,47 promille av regjeringens anslag for inntekter fra CO2-avgiften på mineralske produkter, og er dermed så liten at den ikke påvirker det samlede anslaget.

Hvert år sendes rettebrev om statsbudsjettet. Disse er tilgjengelige på regjeringen.no. Omtalen av provenyeffekten av den økte avgiften vil også bli korrigert gjennom rettebrev til Stortinget.