Har ungdomsenhetene endret praksis slik at de nå i mindre utstrekning enn tidligere stenger av TV-er på cellene om natten, hva er eventuelt tidspunktet og begrunnelsen for denne praksisendringen, og …

Har ungdomsenhetene endret praksis slik at de nå i mindre utstrekning enn tidligere stenger av TV-er på cellene om natten, hva er eventuelt tidspunktet og begrunnelsen for denne praksisendringen, og hvor mye har fraværet eventuelt økt hos skoletilbudet ved ungdomsenhetene i tiden som har gått siden praksisendringen?

Det vises til mitt skriftlige spørsmål av 19.10.26 samt til statsrådens besvarelse av spørsmålet den 27.10.26, jf. Dokument nr. 15:260 (2026-2027). Besvarelsen synes å bygge på at spørsmålet forstås dithen at det er de praktiske innretningene ved ungdomsenhetene – og med det kriminalomsorgens praktiske mulighet til å stenge TV-signalene på cellene – som var det som ble etterspurt. Det som søkes klarlagt er om den reelle adgangen til å stenge av TV-ene på cellene om natten nå er innskrenket sammenlignet med tidligere, som følge av en endret praktisering av hvor ofte adgangen skal benyttes. Videre ønskes det besvart når denne praksisendringen eventuelt fant sted, og hva som er begrunnelsen for endringen. Endelig bes det også besvart hvor mye fraværet på skoletilbudet ved ungdomsenhetene eventuelt har økt i tiden som har gått siden praksisen ble endret.

Undervisningstilbudet i ungdomsenhetene er et av de viktigste tiltakene for å forebygge ny kriminalitet. Alle som er innsatt på en ungdomsenhet har tilbud om opplæring, og det er viktig at ungdomsenhetene legger til rette for at ungdommene deltar.

I følge tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) deltok 80,6 prosent av ungdommene i opplæringsaktiviteter i 2025, på tross av at det er svært varierende om ungdommen er i et skoleløp ved innsettelse eller ikke.
Som nevnt i mitt forrige svar, kan det være flere og sammensatte årsaker til at en ungdom likevel ikke deltar i opplæringen som tilbys. Det er imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at fraværet har økt som følge av TV-bruk.
Barnets beste er et grunnleggende hensyn i ungdomsenhetene. Dette gjelder både behovene og interessene til den enkelte ungdom og de øvrige ungdommene på enheten. Oppholdet skal tilrettelegges etter ungdommenes konkrete og individuelle behov.

Ansvaret for den daglige oppfølgingen av innsatte og de konkrete vurderingene av tiltak ved den enkelte ungdomsenhet ligger hos kriminalomsorgen. Praksis for TV-signaler er ikke regulert sentralt, men erfaringen fra ungdomsenhetene viser at adgangen de har til å redusere TV- signaler om natten benyttes sjeldnere enn tidligere. Dette er en praksis som har utviklet seg gradvis. Utviklingen tilskrives vurderinger av ungdommenes behov. Tilgang til TV kan bidra til normalitet og trygghet i en sårbar situasjon, særlig i tiden rett etter innsettelse. Dette kommer også øvrige ungdommer på enheten til gode. Enhetene kan begrense tilgangen når hensyn til søvn, helse eller deltakelse i opplæringstilbud eller annet aktivitetstilbud tilsier det.

Justis- og beredskapsdepartementet følger opp ivaretakelsen av mindreårige, herunder deltakelse i opplæringstilbud og utvikling i fravær, i styringsdialogen med Kriminalomsorgsdirektoratet.