Det er et paradoks at det investeres enorme ressurser i å kutte og fjerne CO2 fra atmosfæren samtidig som biogent karbon lagret på naturlig måte i treprodukter neglisjeres og synliggjøres ikke i …

Det er et paradoks at det investeres enorme ressurser i å kutte og fjerne CO2 fra atmosfæren samtidig som biogent karbon lagret på naturlig måte i treprodukter neglisjeres og synliggjøres ikke i klimagassberegninger,
Vil statsråden sørge for at karbon som lagres i trebaserte byggevarer gis reell uttelling i klimaregnskapet for bygg i TEK17, slik karbonlagring i treprodukter også anerkjennes i Norges nasjonale klimagassregnskap under Parisavtalen og prioriteres i regjeringens politikk framfor andre kostbare tiltak?

Regjeringens klimamål er høyere enn EUs og allerede svært vanskelig og kostbare å nå. Det er derfor svært underlig at det i dagens forslag til byggteknisk forskrift (TEK17) er foreslått å se bort karbonlagring i trebaserte byggevarer ("biogent karbon"). Dette gir slagside for aktører til heller å velge fossile byggevarer fremfor fornybare. Når et tre vokser, tar det opp CO₂ fra atmosfæren. Når treet brukes som byggemateriale, forblir karbonet lagret i produktet så lenge materialet er i bruk. Likevel får denne karbonlagringen ingen uttelling i det foreslåtte klimaregnskapet for bygg.

Samtidig åpner den europeiske standarden for at informasjon om karbonlagring kan oppgis dersom dette kreves av nasjonalt eller internasjonalt regelverk.

Karbon lagres i treprodukter over lang tid, men i forslaget til ny standard faller effekten helt utenfor beregningen og synliggjøres ikke.

Forslaget nå er en ubalansert forskrift som gir skadelige konsekvenser for klima, næringsliv og samfunn når naturlig og gratis karbonfangst i skog og trevarer ikke anerkjennes samtidig som annen type industriell karbonfangst til mange milliarder kroner telles.

Det er et stort paradoks at det investeres enorme ressurser i å fjerne CO² fra atmosfæren og at dette synliggjøres i klimagassberegninger, samtidig som biogent karbon lagret på naturlig måte i treprodukter neglisjeres. Staten har investert 22 milliarder kroner i «Langskip» i en industriell satsing på karbonfangst og -lagring av (CCS) for sement. Å lagre karbon i trebygg vil til sammenligning kreve minimale investeringer i tillegg til at dette er svært energigjerrig.

Omlag halvparten treavfall i Norge materialgjenvinnes slik at karbonet holdes utenfor atmosfæren i svært mange år - mange nok til at flere trær rekker å vokse opp, og lagre CO2, enn det treet som ble til byggevaren i utgangspunktet.

Det er svært interessant å vite om Regjeringen planlegger å holde norsk skog og treprodukter utenfor klimaregnskap, og ikke minst rasjonale bak det.

Jeg er enig i at treprodukter kan lagre biogent karbon gjennom byggets levetid, og at dette kan ha en positiv klimaeffekt.

Hvordan biogent karbon skal håndteres i klimagassregnskapet for bygg, henger sammen med hvilke deler av byggets livsløp som inngår i beregningene. Dagens klimakrav omfatter ikke livsløpets sluttfase. Siden biogent karbon inngår i sluttfasen, innebærer dette at biogent karbon heller ikke inkluderes. Direktoratet for byggkvalitet har vurdert at usikkerhet knyttet til datagrunnlag og metode, samt usikre konsekvenser for mindre prosjekter, tilsier at livsløpets sluttfase ikke bør inkluderes i klimagassregnskapet på nåværende tidspunkt.

Samtidig er det viktig å understreke at kravene i klimagassregnskapet angir hvilke livsløpsfaser som minimum skal inkluderes, og åpner for at prosjekter kan inkludere flere livsløpsfaser. Prosjekter står fritt til å utarbeide mer omfattende klimagassregnskap som inkluderer flere livsløpsfaser, og biogent karbon kan tilleggsrapporteres frivillig.

Forslaget til klimakrav i byggteknisk forskrift er en del av et langsiktig utviklingsarbeid. Det kan over tid være aktuelt å utvide kravet til klimagassregnskap til å omfatte flere av byggets livsløpsfaser. Dette må vurderes etter hvert som grunnlaget for å dokumentere klimagassutslipp fra ulike bygningsdeler blir bedre og byggenæringen får mer erfaring med å forholde seg til grenseverdier og klimagassregnskap, og i lys av kostnads- og teknologiutvikling.

Dersom beregningsomfanget i fremtiden utvides til å omfatte livsløpets sluttfase vil også håndteringen av biogent karbon måtte vurderes på nytt. En slik utvidelse vil kunne gi et mer helhetlig livsløpsperspektiv og synliggjøre karbonlagring i trebaserte byggevarer. Eventuelle endringer må imidlertid bygge på et tilstrekkelig sikkert datagrunnlag og en standardisert metode som sikrer sammenlignbare resultater.