Over hele landet ligger det boliger, skoler og barnehager med høyt utendørs støynivå grunnet veitrafikk. Å eve og oppholde seg i vedvarende støy er en velkjent helsepåkjenning. I forbindelse med en …

Over hele landet ligger det boliger, skoler og barnehager med høyt utendørs støynivå grunnet veitrafikk. Å eve og oppholde seg i vedvarende støy er en velkjent helsepåkjenning. I forbindelse med en sak om støy på Nardo i Trondheim har Statens Vegvesen uttalt at "lovverket synes noe mangelfullt mht. utendørs støy" og vil ikke gjøre noe for eksisterende anlegg.
Vil statsråden vurdere krav til utendørs støy for eksisterende boliger langs riksveg, når Statens vegvesen selv beskriver lovverket som mangelfullt for utendørs støy?

Når innendørsnivået på støy er under grensen, utløser det ingen tiltak mot støy på eksisterende anlegg, selv om støynivået på veier kan endre seg mye avhengig av trafikk, fartsgrenser og andre forhold etter at boligene, skolene og andre bygg er bygget. Å leve i vedvarende støy er en stor belastning og kjent helserisiko. Likevel virker regelverket å være mangelfult for å beskytte folk mot støy og støyplager dersom støykilden ikke er ny og særlig dersom støynivået er utendørs.

Jeg har forståelse for at veitrafikkstøy kan være belastende for dem som bor langs trafikkerte veier. Jeg er opptatt av å begrense de negative helse- og miljøvirkningene av støy.
For eksisterende bygninger følger anleggseierens tiltaksplikt av forurensningsforskriften. Tiltaksplikten inntrer dersom det gjennomsnittlige innendørs støynivået overstiger 42 dB over et døgn. Dersom det er fare for at denne grensen overskrides, skal anleggseieren utrede og gjennomføre nødvendige tiltak. Dette kan blant annet omfatte utskifting av vinduer og etterisolering av yttervegg.
Anleggseierne skal kartlegge støyforholdene og oppdatere tiltaksutredningene hvert femte år.
Dersom det bygges nye veger, eller gjøres utvidelse av eksisterende veger, skal det lages en reguleringsplan for prosjektet.. Retningslinje T-1442 angir anbefalte grenseverdier for utendørs støy og gir grunnlag for å vurdere skjermingstiltak. Det kan gjennom reguleringsplanen fastsettes konkrete krav til slike tiltak.
Etter at veien er ferdigstilt, vil en senere økning i trafikken eller det utendørs støynivået ikke i seg selv utløse en ny tiltaksplikt. Etter gjeldende regelverk inntrer tiltaksplikten når grensen for innendørs støy overskrides. Regelverket innebærer dermed at tiltak ved eksisterende veier rettes mot bygninger hvor støynivået overstiger 42 dB mens utendørs støy primært ivaretas gjennom arealplanlegging.
Det er per i dag ingen planer om å se nærmere på ytterligere krav til utendørs støy for eksisterende boliger langs riksveg.