Kan statsråden redegjøre nærmere for den tekniske korreksjonen av Norges referansebane for forpliktelsesperioden 2021-2025 og andre forhold som har påvirket det nye anslaget for perioden, samt …

Kan statsråden redegjøre nærmere for den tekniske korreksjonen av Norges referansebane for forpliktelsesperioden 2021-2025 og andre forhold som har påvirket det nye anslaget for perioden, samt redegjøre for andelen av det økte underskuddet for perioden 2026-2030 som skyldes endringer i henholdsvis anslått mortalitet, lavere tilvekst, økt hogst og eventuelt andre relevante faktorer?

I regjeringens klimastatus og -plan for 2027 fremkommer det store justeringer i de anslåtte utslippsunderskuddene Norge ligger an til å få under LULUCF-regelverket. I første forpliktelsesperiode (2021-2025) er anslått underskudd kraftig redusert til -11,1 mill. tonn CO2-ekv., ned fra -36,4 mill. tonn CO2-ekv. i klimastatus og -plan for 2026. For LULUCF-regelverkets andre forpliktelsesperiode (2026-2030) er derimot underskuddet kraftig økt fra -1,4 mill. tonn CO2-ekv. i fjorårets klimastatus og -plan, til nå å anslås til mellom -26,4 og -32,1 mill. tonn CO2-ekv. avhengig av hvilken forståelse av det forsterkede LULUCF-regelverket som legges til grunn.

For endringene i førsteforpliktelsesperiode viser regjeringen til blant annet gjennomføringen av en teknisk korreksjon av Norges referansebane. For andre forpliktelsesperiode vises det til en betydelig reduksjon i forventet opptak i sektoren. De store endringene i anslag skyldes altså ikke endret politikk overfor sektoren.

Den tekniske korrigeringen av referansebanen var en planlagt endring som det er krav om i EUs regelverk. Korrigeringen tar inn alle metodeendringer som er gjort i utslippsregnskapet siden den originale FRL ble laget i 2019. I henhold til EUs veiledning har referansebanen også blitt korrigert for observerte effekter av vær og annen naturlig påvirkning. I praksis innebærer det at den naturlige mortaliteten har vært høyere enn forventet, og dette er korrigert i referansebanen. Gapet som gjenstår i sektoren kommer nå hovedsakelig fra avskoging og andre arealbruksendringer, og reflekterer dermed faktisk politikk.

For den andre perioden kommer endringene i forventet gap fra en ny kjøring av framskrivingene. Framskrivingene er svært usikre og kan endre seg i betydelig grad, etter hvert som ny og oppdatert kunnskap kommer til. Endringen drives av at det er en ny referanseperiode med nye grunnlagsdata, og at det har vært metodeendringer i både utslippsregnskapet og i modellverktøyet. Så noe av endringen er drevet av reelle, observerte endringer i skogen, mens noe kommer av tekniske endringer i verktøyene. Det er ikke gjort en kvantifisert dekomponering av hva som driver endringene.