Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 447 · 2026-2027

Når bevilgningene til samferdselssektoren inflasjonsjusteres legges det til grunn generelle inflasjonstall eller mer spesifikke tall for bygge- og anleggssektoren og vil det være forskjeller i resultat basert på de ulike tallgrunnlagene?

Liv Gustavsen (FrP) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Kamzy Gunaratnam, 30. oktober 2026. Svaret kom 9. november 2026.

Fra
Liv Gustavsen (FrP)
Til
Samferdselsministeren · Kamzy Gunaratnam
Datert
30. oktober 2026
Besvart
9. november 2026

Spørsmål

Når bevilgningene til samferdselssektoren inflasjonsjusteres legges det til grunn generelle inflasjonstall eller mer spesifikke tall for bygge- og anleggssektoren og vil det være forskjeller i resultat basert på de ulike tallgrunnlagene?

Svar

Samferdselsministeren Kamzy Gunaratnam, 9. november 2026

Ved utarbeidelsen av forslag til statsbudsjettet lages det anslag på prisvekst for kommende år. Hvilken prisomregningsfaktor (deflator) som benyttes på de ulike postene på statsbudsjettet er tilpasset formålet med bevilgningen. For eksempel vil typiske driftsposter for kjøp av varer og tjenester prisomregnes med en deflator som reflekterer anslag på prisvekst på produktinnsats i sivil statlig sektor. Her utgjør leie av lokaler, innleie av konsulenter og IKT-tjenester en viktig del av utgiftene. For investeringer benyttes en deflator som er basert på et stort innslag av investeringer i bygg og anlegg. For overføringer til kommunesektoren brukes en egen kommunal deflator, som blant annet innarbeider investeringer i bygg og anlegg, herunder i samferdsel. Totaleffekten av prisomregningen er derfor spesifikk for de ulike sektorene og avhenger av sammensetningen av de ulike postene på statsbudsjettet.

Normalt vil deflatorene i offentlig forvaltning som brukes i prisomregningen ligge noe over den generelle prisveksten representert med konsumprisindeksen. Det skyldes blant annet et større innslag av arbeidskraftkostnader i offentlig forvaltning sin virksomhet. Bruk av konsumprisindeksen som generell prisomregningsfaktor på alle relevante poster ville derfor normalt gitt lavere bevilgninger enn den mer sektorspesifikke prisomregningen som brukes i dag.

Statistisk Sentralbyrå lager kostnadsindekser for mer spesifikke sektorer, som vil kunne variere mer enn deflatorene. Disse er imidlertid historisk, observerte størrelser i markedene fra tidligere år og det lages ikke prognoser for kommende år.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Liv Gustavsen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.