Ber om en oversikt over utviklingen i bevilgninger til vedlikehold av henholdsvis vei og jernbane for perioden 2005 til 2027 samt en egen oversikt over utvikling i vedlikeholdsetterslep for henholdsvis vei og jernbane?

Ber om en oversikt over utviklingen i bevilgninger til vedlikehold av henholdsvis vei og jernbane for perioden 2005 til 2027 samt en egen oversikt over utvikling i vedlikeholdsetterslep for henholdsvis vei og jernbane?

Finansministeren hevdet i sin finanstale at vedlikehold alltid har vært forsømt

Riksvei, vedlikeholdsetterslep
Det gjøres ikke årlige beregninger av vedlikeholdsetterslepet. Det ble gjort beregninger av vedlikeholdsetterslepet på riksveier i grunnlagsmaterialet til Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033. Etterslepet ble da beregnet til om lag 30 mrd. kroner (2020-kroner) ved starten av 2023, med et usikkerhetsspenn mellom 25 og 40 mrd. kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til disse beregningene.

Hvor mye som må bevilges for å opprettholde tilstanden på veinettet vil variere fra år til år,
og er avhengig av mange faktorer, som vær, klima, alder på veikroppen og slitasje. Tiltak for
å opprettholde eller forbedre tilstanden på riksveinettet finansieres innenfor bevilgningen på
kap. 1320 Statens vegvesen, post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, post 29 OPS-prosjekter og enkelte mindre investeringstiltak på post 30 Riksveiinvesteringer.

Det beregnede anslaget for vedlikeholdsetterslepet, og hvor mye budsjettforslaget vil redusere det, sier imidlertid lite om hvordan veinettet faktisk fungerer og hva beregningene vil bety for trafikantene fremover. Anslaget er heftet med stor usikkerhet. For å kunne vurdere effekten av ressursinnsatsen er det nødvendig å få bedre oversikt over tilstanden på veinettet. En viktig del av arbeidet fremover, som ble presentert i Nasjonal transportplan 2025–2036, er derfor å sikre bedre informasjon om tilstanden på veinettet, hvordan tilstanden utvikler seg over tid og hva det betyr for trafikantene. Arbeidet for å få bedre oversikt over tilstanden på veinettet har derfor vært viktig i 2025 og 2026, og arbeidet videreføres også i 2027.

Jernbane, vedlikeholdsetterslep
Tabellen under viser tidligere beregnet vedlikeholdsetterslep for perioden 2015–2024 ved utgangen av budsjettåret. Det har ikke vært mulig å fremstille tall for tidligere år. Tallene er oppgitt i mrd. 2027-kroner.

År Beregnet vedlikeholdsetterslep
2015 31,0
2016 29,7
2017 28,6
2018 27,1
2019 29,1
2020 32,9
2021 33,3
2022 34,2
2023 33,4
2024 33,4

Det ble i arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036 gjort justeringer i hvordan tilstanden for eksisterende infrastruktur på jernbanen måles og fremstilles. I arbeidet med å ruste opp infrastrukturen, skilles det mellom vedlikehold og fornying. Enkelt forklart er vedlikehold å reparere eksisterende komponenter, mens fornying innebærer å skifte ut gamle komponenter med nytt, tilsvarende anlegg. Dette henger tett sammen, ved at anlegg som er godt vedlikeholdt holder lengre før det er behov for å fornyes. Når vi beregner «vedlikeholdsetterslep» tas det utgangspunkt i infrastrukturen som har behov for å skiftes helt ut, altså fornying.

Tidligere ble det gjort beregninger av et teoretisk vedlikeholdsetterslep basert på tekniske antagelser om når levetiden til infrastrukturen utløper. At levetiden for anlegget har utløpt, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det ikke fungerer og umiddelbart må skiftes ut. Med bedre data, sensorteknologi og kunnskap om infrastrukturen har Bane NOR SF bedre oversikt over faktisk tilstand. Basert på dette kan arbeidet rettes bedre inn mot der det er reelt behov for vedlikehold og fornying, og innsatsen gir økt effekt. Bane NOR vurderer derfor nå jernbaneinfrastrukturens tilstand og behov for utskifting av komponenter basert på alder, forventet levetid og faktisk tilgjengelighet. Videre legges faktorer som forsinkelser, innstillinger og behov for akutt korrektivt vedlikehold til grunn for vurderingen.

Samferdselsdepartementet har derfor gått bort fra å presentere endring i teoretisk beregnet samlet vedlikeholdsetterslep av jernbanens infrastruktur fra år til år, og heller vurdere fornyingsbehovet etter den nye metoden.

I arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036 beregnet Bane NOR et grunnivå, definert som et økonomisk minimumsnivå for fornying av jernbanesystemet for å unngå økt etterslep. En bevilgning til fornying som er lavere enn grunnivået, anslått til 8,8 mrd. 2027-kroner vil føre til at vedlikeholdsetterslepet øker. Regjeringens prioritering av fornying i Nasjonal transportplan 2025–2036 innebærer at etterslepet øker noe i første seksårsperiode, og innhentes noe i andre seksårsperiode, slik at det i sum ikke øker i planperioden.

Bevilgningsutvikling
For å få frem relevante bevilgninger for vedlikeholdsetterslepet, må vi i tillegg til bevilgningene til vedlikehold som det spørres etter, også se på bevilgningene til fornying. Jeg viser i den forbindelse til mitt svar på spørsmål nr 426 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Dagfinn Henrik Olsen. Samme redegjørelse følger under.

Ulike tekniske budsjettjusteringer vil gjøre sammenlikninger krevende over en så lang periode som det spørres om, grunnet endringer i poststruktur og organisatoriske endringer, herunder jernbanereformen. Siden det også spørres om vei, minner jeg også om at fylkeskommunene overtok ansvaret i 2010 for store deler av det som ble omtalt som «øvrig riksveinett». Dette innebærer et vesentlig brudd i dataseriene og de sjablongmessige justeringene som er gjort kan være upresise.

Drift og vedlikehold av riksvei har i perioden blitt budsjettert samlet, og det vises derfor samlede bevilgninger til formålet. Avsetningen til fornying av riksvei inngår i bevilgninger til poster for riksveiinvesteringer. I svaret oppgis derfor samlede bevilgninger for riksveiinvesteringer på Statens vegvesens budsjett og bevilgninger til Nye Veier AS. For jernbane vises drift, vedlikehold og fornying samlet.

Definisjoner for de ulike kategoriene er justert i perioden. Jeg understreker at tallene må tolkes med forsiktighet og gjør særlig oppmerksom på følgende forhold.

 Veifritak i merverdiavgiftsloven ble opphevet i 2013, og Statens vegvesens budsjett ble teknisk økt med over 3 mrd. kroner. Bevilgningstall før 2013 er teknisk justert opp.
 Bevilgningen til kap. 1320, post 29 OPS-prosjekter inngår i tallet for riksveiinvesteringer, men på posten finansieres også vederlag for å holde OPS-strekningene åpne.
 I 2016 og 2017 ble deler av bevilgningen til investeringer under Nye Veier AS gitt som tilskudd til egenkapital. I 2021 og 2022 ble det bevilget midler til Nye Veier AS ifm. Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss, som er holdt utenfor oversikten.
 Jernbanereformen innebar at Bane NOR SFs infrastrukturavgifter nettoføres, som også betyr at det må utvises varsomhet i sammenlikningene.
 Driftsbevilgningene til Jernbanedirektoratet, Jernbaneverket og Statens vegvesen er holdt utenfor. Frem til 2017 ble utgifter til drift av Jernbaneverket bevilget sammen med drift og vedlikehold av jernbanen på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold, og frem til 2019 ble utgifter til drift av Statens vegvesen bevilget på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehold av riksvegar, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. Det er gjort sjablongmessige justeringer for å skille ut utgiftene til drift av Jernbaneverket og Statens vegvesen fra bevilgningene på 23-postene. Sams veiadministrasjon ble oppløst i 2020 og Statens vegvesens driftsbudsjett ble redusert med om lag 1 mrd. kroner. Bevilgningstall før 2020 er tilsvarende redusert.
 Kap. 1352, post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer ble opprettet fra 2025. Før 2025 ble fornying på jernbanen budsjettert som drift og vedlikehold. I tabellen er delen av bevilgningen på post 72 som er anslått til fornying, lagt til drift og vedlikehold i 2025–2027.
 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer eksisterte mellom 2017 og 2021. Bevilgningene over denne posten er regnet som investeringer i denne perioden.
 For årene 2015–2021 ble utgiftene til ERTMS finansiert under drift og vedlikehold. I tabellene er utgiftene til ERTMS flyttet til investeringer og dermed ekskludert fra oversiktene.

Jeg gjør også oppmerksom på at Bane NOR SF i perioden frem til 2023 bygget seg opp en vesentlig produksjonsgjeld til staten. Det vil si at foretaket fikk tilført mer likviditet enn det brukte, og bevilgningene over statsbudsjettet var høyere enn faktisk aktivitet i Bane NOR. De siste årene har Bane NOR bygget ned produksjonsgjelden, det vil si at de har brukt mer midler på jernbanen enn bevilgningene tilsier.

Alle bevilgningstall er hentet fra saldert budsjett for det enkelte år, og inkluderer derfor ikke budsjettrevisjonene ifm. RNB og nysalderingen. For 2027 vises budsjettforslaget for 2027. Statsbudsjettets utgiftsdeflator er brukt for å gjøre bevilgningstallene sammenliknbare i 2027-kroner.

Bevilgninger til drift, vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastruktur, 2005–2027. Mrd. kroner. Løpende priser

Kap. 1350 Jernbaneverket/
Kap. 1352 Jernbanedirektoratet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Drift, vedlikehold og fornying 2,6 2,7 2,9 3,1 3,5 4,0 4,6 4,8

Kap. 1350 Jernbaneverket/
Kap. 1352 Jernbanedirektoratet 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Drift, vedlikehold og fornying 4,8 5,6 6,2 7,5 6,7 7,3 7,0 7,3



Kap. 1350 Jernbaneverket/
Kap. 1352 Jernbanedirektoratet 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027
Drift, vedlikehold og fornying 7,3 7,6 7,8 8,9 12,1 13,9 13,6


Bevilgninger til drift og vedlikehold og investeringer i veiinfrastruktur, 2005–2027. Mrd. kroner. Løpende priser

Kap. 1320 Statens vegvesen/
Kap. 1321 Nye Veier AS 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Statens vegvesen – drift og vedlikehold av riksveier 2,2 2,1 2,5 2,5 2,4 3,5 4,0 4,2
Statens vegvesen – riksveiinvesteringer 4,6 5,4 5,8 6,8 7,3 8,6 8,3 9,5
Nye Veier AS - - - - - - - -

Kap. 1320 Statens vegvesen/
Kap. 1321 Nye Veier AS 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Statens vegvesen - drift og vedlikehold av riksveier 4,7 5,0 5,5 5,5 6,1 6,3 6,6 6,4
Statens vegvesen - riksveiinvesteringer 10,5 12,4 13,9 16,2 15,9 15,5 15,3 15,5
Nye Veier AS - - - 1,3 3,1 5,3 5,4 5,6

Kap. 1320 Statens vegvesen/
Kap. 1321 Nye Veier AS 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027
Statens vegvesen - drift og vedlikehold av riksveier 7,8 8,3 9,4 9,7 10,8 11,4 11,9
Statens vegvesen - riksveiinvesteringer 14,0 14,5 13,1 15,0 17,3 18,3 18,8
Nye Veier AS 5,8 5,9 6,2 6,5 6,8 7,0 7,3

Bevilgninger til drift, vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastruktur, 2005–2027. Mrd. 2027-kroner

Kap. 1350 Jernbaneverket/
Kap. 1352 Jernbanedirektoratet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Drift, vedlikehold og fornying 5,3 5,4 5,6 5,7 6,0 6,7 7,3 7,4

Kap. 1350 Jernbaneverket/
Kap. 1352 Jernbanedirektoratet 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Drift, vedlikehold og fornying 7,1 8,1 8,8 10,3 8,9 9,6 9,0 9,0

Kap. 1350 Jernbaneverket/
Kap. 1352 Jernbanedirektoratet 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027
Drift, vedlikehold og fornying 8,9 8,9 8,7 9,9 12,9 14,3 13,6

Bevilgninger til drift og vedlikehold og investeringer i veiinfrastruktur, 2005–2027. Mrd. 2027-kroner

Kap. 1320 Statens vegvesen/
Kap. 1321 Nye Veier AS 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Statens vegvesen - drift og vedlikehold av riksveier 4,6 4,2 4,8 4,7 4,1 5,8 6,4 6,5
Statens vegvesen - riksveiinvesteringer 9,5 10,8 11,1 12,4 12,5 14,3 13,4 14,7
Nye Veier AS - - - - - - - -

Kap. 1320 Statens vegvesen/
Kap. 1321 Nye Veier AS 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Statens vegvesen - drift og vedlikehold av riksveier 7,0 7,3 7,7 7,5 8,1 8,2 8,5 8,0
Statens vegvesen - riksveiinvesteringer 15,7 18,0 19,6 22,3 21,3 20,3 19,6 19,2
Nye Veier AS 1,8 4,1 6,9 6,9 7,0


Kap. 1320 Statens vegvesen/
Kap. 1321 Nye Veier AS 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027
Statens vegvesen - drift og vedlikehold av riksveier 9,5 9,8 10,4 10,7 11,5 11,4 11,9
Statens vegvesen - riksveiinvesteringer 17,2 17,0 14,6 16,5 18,5 18,9 18,8
Nye Veier AS 7,1 7,6 6,8 7,2 7,2 7,2 7,3