Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 420 · 2026-2027

Kan statsråden redegjøre for hvilke økte skatteinntekter og reduserte pensjonsutbetalinger regjeringen anslår at en avvikling av samordningsfella vil medføre, og hva netto budsjettvirkning forventes å være når disse effektene tas med i beregningen?

Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, 30. oktober 2026. Svaret kom 4. november 2026.

Til
Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
Datert
30. oktober 2026
Besvart
4. november 2026

Spørsmål

Kan statsråden redegjøre for hvilke økte skatteinntekter og reduserte pensjonsutbetalinger regjeringen anslår at en avvikling av samordningsfella vil medføre, og hva netto budsjettvirkning forventes å være når disse effektene tas med i beregningen?

Begrunnelse

Regjeringen har i forslag til statsbudsjett utredet konsekvensene av å fjerne samordningsfella. I den forbindelse skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 at beregnede utgifter til Statens pensjonskasse forventes å være på om lag 546 millioner kroner årlig, mens KLP sine utgifter er forventet til om lag 346 millioner kroner årlig. Regjeringen har i statsbudsjettet oppgitt bruttokostnaden ved å avvikle samordningsfella, men ikke de tilhørende forventede økte skatteinntektene ved at mennesker står lenger i jobb.

Pensjonistforbundet har anslått at økte pensjonsutbetalinger som følge av en avvikling av samordningsfella vil gi om lag 357 millioner kroner i økte skatteinntekter i 2027, gitt en gjennomsnittlig marginalskatt på 40 prosent. For statsbudsjettets del blir nettokostnaden, hvis man trekker fra de økte skatteinntektene, derfor anslagsvis 189 millioner kroner.

Undertegnede er klar over at slike anslag består av høy usikkerhet. Det er allikevel interessant å vite departementets vurdering av merskatteinntekter dersom samordningsfella fjernes.

Svar

Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 4. november 2026

Stortingets anmodningsvedtak nr. 164 fra 16. desember 2025 om å utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte skal tape offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder, ofte omtalt som «samordningsfella», ble fulgt opp i Prop. 1 S (2026–2027).

I budsjettproposisjonen framgår det helt riktig at merutbetalingene i 2027 som følge av en avvikling av «samordningsfella» er anslått til om lag 546 millioner kroner i Statens pensjonskasse og til om lag 346 millioner kroner i Kommunal landspensjonskasse. Det framgår imidlertid også at merutbetalingene er anslått å være klart høyest for de eldste av årskullene, det vil si årskullene 1943–1953, og langt lavere for årskullene 1954–1962. I 2027 er fordelingen av de anslåtte merutbetalingene om lag 95 prosent til årskullene 1943–1953 og om lag 5 prosent til årskullene 1954–1962. Totalt for perioden 2027–2052 er fordelingen av de anslåtte merutbetalingene i Statens pensjonskasse om lag 86 prosent til årskullene 1943–1953 og om lag 14 prosent til årskullene 1954–1962. Merutgiftene for de yngre årskullene ville vært beskjedne fordi de i liten grad havner i «samordningsfella». Dette skyldes at alderen hvor «samordningsfella» for disse årskullene slår inn er såpass høy – fra vel 69 år til over 70 år – at de fleste uansett har sluttet i jobb.

Årskullene 1943–1953 er i dag i alderen 73–83 år, og har i all hovedsak allerede sluttet i arbeid. Et tiltak om å avvikle «samordningsfella» vurderes derfor ikke i særlig grad å påvirke arbeidstilbudet fra disse årskullene. Det framgår ikke av spørsmålet ditt hvilke forutsetninger om økt arbeidstilbud fra de eldste årskullene som ligger til grunn for anslaget for økte skatteinntekter på 357 millioner kroner i 2027. Min vurdering er at tiltak rettet mot de eldste årskullene i liten grad vil føre til at disse står lenger i jobb og dermed vil det heller ikke bidra til nevneverdig økte skatteinntekter.

At en endring i samordningsreglene i størst grad berører årskull som allerede har fattet beslutninger om avgang fra arbeidslivet og uttak av pensjon, er én viktig grunn til at regjeringen ikke ønsker å gjøre ytterligere endringer i regelverket. Jeg viser også til at personer som ventet med å ta ut alderspensjon fra folketrygden til de faktisk sluttet i offentlig stilling, mottar en samlet pensjon på minst 66 prosent av tidligere lønn. Med en avvikling av «samordningsfella», vil kompensasjonsgraden kunne overstige 85 prosent av tidligere lønn. Det er etter min vurdering ikke rimelig.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Bjørn-Kristian Svendsrud →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.