Planlegger regjeringen å innføre EUs metanforordning i Norge?

Planlegger regjeringen å innføre EUs metanforordning i Norge?

EUs metanforordning (EU) 2024/1787 innfører viktige tiltak for å redusere utslipp av klimagassen metan. Som statsråden er kjent med, er metan en svært potent gass som bidrar betydelig til klimaendringene. Rask reduksjon av metanutslipp er blant de mest effektive klimatiltakene på kort sikt.
Regjeringen sendte forordningen på høring i 2024, men det er fortsatt uklart når den vil bli innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. En rask gjennomføring av forordningen vil være viktig for Norges tilpasning til EUs klima- og energiregelverk, og bidra til å klargjøre rammevilkårene for norsk olje- og gassnæring.
Jeg ber derfor om statsrådens syn på forordningen, og en oppdatert redegjørelse for status og framdrift i arbeidet.

Miljø- og klimahensyn er, og har i flere tiår vært, en integrert del av norsk petroleumspolitikk. Helt siden begynnelsen av 1970-tallet har vi hatt et velfungerende regime for å redusere metanutslipp. Norge har en meget god og effektiv regulering for å begrense metanutslipp og metanutslippene fra petroleumssektoren i Norge i dag er nær null. Ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA, har vi den laveste utslippsintensiteten i verden. IEA anslår at dersom alle land hadde hatt like lav utslippsintensitet som Norge, ville de globale metanutslippene fra olje- og gassvirksomhet blitt redusert med mer enn 90 prosent. Det tilsvarer over halvparten av EUs samlede klimagassutslipp.

Den norske reguleringen er risikobasert og bygger på nytte-kostnadsvurderinger, mens EUs metanforordning er preskriptiv med absolutte krav. Det er ikke gitt at EUs krav vil bidra til reduserte metanutslipp i norsk petroleumsvirksomhet, ettersom disse allerede er nær null. I høringen av forordningen ble det tvert imot pekt på at en innføring av metanforordningen i Norge kan føre til store kostnader, lavere energileveranser til EU og høyere utslipp på norsk kontinentalsokkel. Det er ikke ønskelig for regjeringen å øke metanutslippene på norsk sokkel. Det er ikke gitt at forordningen er EØS-relevant, og vurderingen av EØS-relevans er ennå ikke ferdigstilt.


I tillegg til krav til innenlandsk produksjon, prosessering og transport stiller EUs metanforordning også krav til råolje, naturgass og kull som forsyner det europeiske markedet, altså som importeres til EU. Dette er krav som Norge, uavhengig av vurderingen av EØS-relevans, vil møte som eksportør av olje og gass til EU. Importkravene er på langt nær så strenge som kravene som gjelder for EUs egen energisektor. Likevel har disse kravene blitt møtt med sterk kritikk og av hensyn til forsyningssikkerheten har Europakommisjonen foreslått å utsette importkravene med ett år. Under behandlingen foreslo Europaparlamentet å utvide utsettelsen til tre år.

Det er opp til EU å finne ut av hvor lenge de vil utsette kravene. Vårt eksisterende regelverk og lave metanutslipp ligger fast.