Vil statsråden ta initiativ til å begrense statsforvalternes innsigelsespraksis når det gjelder boligprosjekter og kommunenes arealplaner (KPA), og sikre at statsforvalterne har en enhetlig praksis …

Vil statsråden ta initiativ til å begrense statsforvalternes innsigelsespraksis når det gjelder boligprosjekter og kommunenes arealplaner (KPA), og sikre at statsforvalterne har en enhetlig praksis når det gjelder denne type innsigelser slik at regjeringens eget mål om å gi 130 000 bolig-igangsettelser innen 2030 kan nås?

Regjeringen har satt seg som mål å «bygge» 130 000 nye boliger innen 2030. Nå har målet gått fra å være å bygge 130 000 boliger ved lanseringen av regjeringens politisk prioriteringer, februar 2025, til å bli justert til byggestart av 130 000 boliger, til å ende i å være igangsettelsestillatelser av 130 000 nye boliger.

Selv det siste er svært krevende, ja nesten umulig å klare. En av årsakene til at det er krevende, er statsforvalternes mange og detaljerte innsigelser, både i konkrete byggeprosjekter, men også når det gjelder å godkjenne kommunenes oppdaterte KPA-er, altså kommuneplanens arealdel.

I de siste ukene har jeg hatt møte med en rekke aktører innen bolignæringen, og med lokalpolitikere i de største bykommunene. Tilbakemeldingen fra begge sider er en enorm frustrasjon over manglende forutsigbarhet, detaljnivå og utstrakt vilje til å fremme innsigelser fra regjeringen selv, via statsforvalteren. Boligprosjekter som er enstemmig vedtatt av kommunestyrer, er stoppet av statsforvalteren.

Kommuner som Bergen jobber nå med å revidere sin KPA for å forenkle regelverket for å gjøre det mer fleksibelt, og å få til en raskere og rimeligere byggesaksbehandling i tråd med regjeringens målsetting. Problemet er at regjeringens forlengede arm i Statsforvalteren i Vestland har kommet med omfattendeinnsigelser på både små og store detaljer. Blant annet nekter Statsforvalteren Bergen kommune forenkle leilighetsnorm og leilighetsstørrelser.

I tillegg kommer at det er ulik praksis på hva som godkjennes av ulike statsforvaltere, som igjen skaper frustrasjon og usikkerhet hos utbyggere som har boligprosjekter i ulike deler av landet.

Når vi i tillegg vet at denne typen innsigelser og forsinkelser i byggeprosjekter medfører økte priser for boligkjøpere, er det behov for å både innskrenke hva statsforvalterne faktisk kan komme med innsigelser mot og stadfeste en enhetlig praksis mellom statsforvalterne.

Før jeg svarer på representantens spørsmål finner jeg det riktig å påpeke at regjeringens ambisiøse mål om igangsetting av 130.000 boliger innen 2030 ikke har endret seg, men har ligget fast siden regjeringen fastsatte det. Mitt departement jobber for tiden med et innsigelsesprosjekt hvor målsettingen er mer effektive planprosesser og å redusere konfliktnivået mellom stat og kommune. I den forbindelse kartlegger departementet hvordan statlige etater jobber med innsigelser, herunder hvordan de jobber overfor kommunene og med øvrige innsigelsesmyndigheter. Vi undersøker i den forbindelse om praksisen varierer mellom statsforvalterembetene. Som en del av prosjektet skal det vurderes om terskelen for innsigelser ligger på riktig nivå, eller om terskelen bør heves.
Boligmålet er en sentral del av regjeringens plan for Norge. I brevet om felles innsats for økt boligbygging, som departementet sendte til blant andre statsforvalterne, blir det understreket at statsforvalterne skal vektlegge hensynet til tilstrekkelig boligbygging. Statsforvalterne spiller en viktig rolle for å ivareta flere viktige samfunnshensyn. Det er delegert myndighet til statsforvalterne å kunne fremme innsigelse til planforslag som er i strid med nasjonale interesser. Det er viktig av hensyn til blant annet jordvern og ivaretakelse av viktige naturtyper.
Jeg vil understreke at innsigelse ikke trenger å bety at en plansak stopper helt opp. De aller fleste innsigelsene løses gjennom dialog lokalt. Jeg er likevel opptatt av at vi må få til bedre dialog og mer effektive prosesser i plansakene, og dette er noe mitt departement jobber med statsforvalterne om og som vil bli fulgt opp i arbeidet med innsigelsesprosjektet.
Den konkrete saken med innsigelser til kommuneplanens arealdel i Bergen som nevnes i begrunnelsen er ikke til behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet, og jeg ønsker ikke å kommentere saker som kan komme inn på mitt bord seinere.