Hvordan mener statsråden at kommuner og overnattingsbedrifter skal kunne være klare til å kreve inn overnattingsavgift fra 1. januar 2027 når arbeidet med en felles digital løsning fortsatt ikke er …

Hvordan mener statsråden at kommuner og overnattingsbedrifter skal kunne være klare til å kreve inn overnattingsavgift fra 1. januar 2027 når arbeidet med en felles digital løsning fortsatt ikke er ferdigstilt, og vil statsråden utsette mulig oppstart dersom nødvendige løsninger for innkreving og rapportering ikke er på plass og testet i god tid før årsskiftet?

Norge er et attraktivt reisemål, og vi er avhengig av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Målet er å utvikle en konkurransedyktig reiselivsnæring som skaper verdier og helårsarbeidsplasser, og samtidig tar vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Skal reiselivsnæringen fortsette å vokse, må dette skje innenfor bærekraftige rammer. På sikt kan dette også bidra til at reisemålet blir mer attraktivt.
Muligheten til å kreve inn et besøksbidrag er etterspurt av flere norske kommuner. Flere turister betyr et økt press på fellesgoder, som for eksempel tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. Besøksbidragsloven gir mulighet til at besøkende bidrar til å finansiere fellesgodene de benytter seg av og gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et nytt verktøy til å håndtere disse utfordringene.
Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025. Loven setter rammene for en frivillig, kommunal overnattingsavgift, den inneholder en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen. Sistnevnte er justis- og beredskapsministeren ansvarlig for å følge opp.
Når det gjelder representantens spørsmål om innkreving og utsettelse av besøksbidragsordningen, viser jeg til at kommunen er innkrevingsmyndighet, jf. besøksbidragsloven § 2-5 første ledd.
Besøksbidragsloven og forskriften om overnattingsavgift til kommunene trådte i kraft 1. juli 2026. Dette regelverket setter rammene for kommunenes handlingsrom når det gjelder overnattingsavgiften og er en oppfølging av Stortingets vedtak. Overnattingsforskriften fastsetter at kommuner tidligst kan innføre overnattingsavgift fra 1. januar 2027. Det er ikke aktuelt å gjøre endringer i dette regelverket.
Kommunene kan imidlertid selv fastsette når de ønsker å innføre avgiften, innenfor regelverkets rammer. Kommunene kan også vente med å innføre overnattingsavgift til det er etablert et felles digitalt innkrevingssystem for kommunene. Ved å fastsett de kommunale forskriftene om overnattingsavgift i god tid før forskriften trer i kraft, kan kommunene videre gi tilbydere av overnattingstjenester tid til å omstille seg for å få på plass tekniske løsninger.
Regjeringen har tildelt 1 mill. kroner til et forprosjekt i regi av KS og KS Digital for å utrede en felles digital innkrevingsløsning for kommunene. Målet er å gi kommuner som ønsker å innføre overnattingsavgift et enkelt og effektivt verktøy, samtidig som reiselivsbedriftene møter færre ulike systemer og mindre administrasjon. Regjeringen har som nevnt gitt tilskudd til et forprosjekt, og det blir opp til kommunene å etablere gode samarbeidsordninger for å få på plass og drifte en felles digital innkrevingsløsning.
Departementet har mottatt søknader om godkjenning av planer for bruk av inntekter fra overnattingsavgift fra kommunene Stranda, Vågan, Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Vega, i tillegg til en felles plan fra Lofoten-kommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan. Planene til Tromsø, Vågan og Stranda ble godkjent 28. oktober 2026. De andre planene er til behandling i departementet. Bodø har til orientering sendt inn en søknad, som senere er trukket.