Kan statsråden legge frem en samlet oversikt over hvor mange kommuner som har oppdaterte og øvde beredskapsplaner for bortfall av drikkevann, fysisk sabotasje og digitale angrep, og hvor mange som …

Kan statsråden legge frem en samlet oversikt over hvor mange kommuner som har oppdaterte og øvde beredskapsplaner for bortfall av drikkevann, fysisk sabotasje og digitale angrep, og hvor mange som har fått påvist mangler ved beredskapen i sine vannforsyningssystemer, samt hvordan eventuelle mangler følges opp?

Jeg viser til statsrådens tidligere svar til Margret Hagerup, Dokument nr. 15:329 (2026-2027), om sikring av vannverk og kommunenes drikkevannsberedskap.
Statsråden redegjør for regelverket og Mattilsynets tilsynsansvar, men gir ingen konkret oversikt over hvorvidt kommunene faktisk oppfyller kravene til sikkerhet og beredskap.
Drikkevann er en del av vår kritiske infrastruktur. I en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon er det avgjørende at vannforsyningen er sikret mot både fysisk sabotasje, digitale angrep og andre hendelser som kan sette forsyningen ut av drift.
Det er ikke tilstrekkelig at det finnes krav om beredskapsplaner. Vi må også vite om planene er oppdaterte, om de er øvd på, og om avdekkede mangler blir fulgt opp.

Det er kommunens ansvar å sikre trygt og nok drikkevann til enhver tid. Alle landets vannverk som leverer til mer enn 50 personer har krav om årlig rapportering til Mattilsynet. Det vil si om lag 1400 vannverk, hovedsakelig eid av norske kommuner. I 2025 rapporterte om lag 53 prosent av vannverkene til Mattilsynet at de hadde oppdatert beredskapsplanen sin siste år. Videre hadde om lag 41 prosent gjennomført beredskaps-øvelser siste år. De tilsvarende tallene fra 2024-rapporteringen var 54 og 37 prosent. Det vil si at det er stabilt med tanke på oppdaterte beredskapsplaner, samtidig som det har vært en økning i andel vannverk som har gjennomført beredskapsøvelser.

I perioden fra 1. mai 2025 til 1. november 2026 har Mattilsynet gjennomført 270 risikobaserte tilsyn med vannforsyningssystemer, der beredskap og robusthet i vannforsyningen har vært sentrale tema. Om lag 70 prosent av tilsynene ble vurdert som ikke var tilfredsstillende, og Mattilsynet har fulgt opp med skriftlig veiledning eller vedtak om retting avhengig av alvorlighetsgraden på avvikene.

Mattilsynet har over tid vært bekymret for robustheten i norsk vannforsyning. Generelt har vi i Norge hatt tilgang til nok vann av god kvalitet. Det har resultert i lite behandling og en for lav utskiftingstakt av ledningsnettet. Vannforsyningen i Norge er dermed sårbar både for klimaendringer, slik vi så under uværet Hans og uværet Amy, men også overfor hybride angrep. Mattilsynet er generelt bekymret for vannforsyningens robusthet og beredskapsevne. Dette er basert på resultatene fra tilsyn, en spørreundersøkelse som gikk til alle landets vannverk som leverer til mer enn 50 personer og gjennom arbeidet med en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for vannforsyningen i Norge. Jeg har gitt Mattilsynet i oppdrag å lede det nasjonale utvalget for vannforsyningsberedskap og der har robusthet i vannforsyningen generelt og arbeidet med ROS analysen spesielt, vært viktige tema de to siste årene.

Trygg og nok forsyning av mat og vann er sentralt både for sivilbefolkningen og for forsvaret og allierte. Over tid har nasjonale sikkerhetsmyndigheter sett økt risiko for fysiske og digitale angrep i Norge. Fra Ukraina rapporteres jevnlig om angrep mot vannforsyningen, og i flere andre land har det vært digitale angrep på vannforsyningen.

Fra 1. oktober 2025 har Mattilsynet fått ansvar for tilsyn med digital sikkerhet, i tillegg til fysisk og personellsikkerhet ved vannverkene. Mattilsynet har bygget opp en ny enhet for å ivareta dette ansvarsområdet og er nå i gang med tilsyn i h.t. kravene i digitalsikkerhetsloven og digitalsikkerhetsforskriften. Etter at Nasjonal sikkerhetsmyndighet gikk ut med sin cyber-trusselvurdering 27. oktober 2026 følger Mattilsynet opp dette i dialog med vannverkene.