Hvilke tiltak har Støre-regjeringen innført eller planlagt å innføre for å redusere sykefravær i Norge?

Hvilke tiltak har Støre-regjeringen innført eller planlagt å innføre for å redusere sykefravær i Norge?

Det bes om en oversikt som viser de konkrete tiltakene fra hele regjeringsperioden i alle departement, samt dato for når de ble innført eller er planlagt innført. Videre bes det også om en vurdering på hvilken effekt hver av tiltakene antas å ha på sykefraværet.

Spørsmålet er overført fra helse- og omsorgsministeren til meg.
Sykefraværet er for høyt. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager står for en stor del av fraværet. Vi må se arbeid og helse bedre i sammenheng. Det handler både om hensynet til den enkelte og til arbeidsgiverne, og til å sikre bærekraften i velferdsstaten.
Arbeidet for å redusere sykefravær og frafall er høyt prioritert av regjeringen. I Regjeringens plan for Norge skal prosjektet En friskere befolkning gi en ramme for å jobbe konsentrert og helhetlig med disse spørsmålene. Helse- og omsorgsministeren og jeg jobber tett sammen for å få til dette. Målet er at flere skal kunne jobbe med den helsa de har. Da må arbeidslivet fremme helse og mestring, helse- og omsorgstjenestene må fremme mestring, støtte arbeids-deltakelse og jobbe forebyggende, og vi må styrke folkehelsen slik at barn, unge, voksne og eldre får bedre forutsetninger for å leve friskere liv.
En bærebjelke i arbeidet er Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025-2028 mellom staten og partene i arbeidslivet. I avtalen er vi enige om at fraværet er for høyt og at det er behov for forsterket innsats fra alle aktører i sykefraværs-oppfølgingen. Derfor viderefører og forsterker avtalen arbeidet for et godt arbeidsmiljø, for oppfølging av sykmeldte fra både arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten, og for bedre samhandling mellom alle aktørene.
Partene er i avtalen også enige om å gjennomføre en bred kunnskapsinnhenting i 2025 og 2026 om årsakene til utviklingen i sykefraværet, og behov for nye tiltak. Basert på den kunnskapen skal partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.
Samtidig gjennomfører regjeringen en rekke tiltak både innenfor og utenfor IA-avtalen. Under er en oversikt over sentrale tiltak regjeringen har innført eller planlegger. Vi har ikke tall-festede anslag for den forventede effekten av de enkelte tiltakene.
• Det er innført flere bransjeprogrammer under IA-avtalen i bransjer med potensiale for å redusere sykefravær og/eller frafall. Bransjeprogrammene er partsstyrt, og utvikler tiltak som skal treffe de faktiske arbeidsmiljøutfordringene i bransjen, bidra til å forbedre arbeidsmiljøet i virksomhetene og redusere sykefravær og frafall. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet). I 2025 ble antallet bransjeprogram utvidet fra sju til elleve:
o Nye i 2025: Skole/SFO, barnevern, butikkhandel og hjemmetjeneste.
o Videreført: bygg og anlegg, leverandørindustrien til olje og gass, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontransport, barnehage, sykehjem og sykehus.
• Arbeidsmiljøsatsingen under IA-avtalen er videreført, og har blant annet verktøy og veiledning til 36 ulike bransjer tilgjengelig på Arbeidsmiljøportalen. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2026 tydeliggjør at kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder like mye for det psykososiale arbeidsmiljøet som for det fysiske og at det gjelder alle psykososiale forhold. Loven viser samtidig at det er organiseringen og gjennomføringen av selve arbeidet som må stå i fokus for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Arbeidsmarkedstiltakene er i 2026 styrket blant annet for å legge til rette for tidligere bruk av arbeidsrettede tiltak for sykmeldte. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Forsøket Forsterket oppfølging sykefravær i Arbeids- og velferdsetaten startet i januar 2026. Forsøket inngår som en del av dreiningen i retning mer behovsrettet oppfølging fra etaten (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Samarbeidsprosjektet Bærekraftig sykmelding i regi av Legeforeningen er etablert og et nytt opplæringsopplegg for fastlegene om godt sykemeldingsarbeid og tidlig jobbfokus rulles nå ut i en rekke kommuner. Det jobbes også med informasjonstiltak rettet mot befolkningen for å styrke helsekompetansen og bevisstheten om at sykmelding ikke alltid er riktig medisin (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Det utvikles en ny digital sykmeldingsløsning som del av arbeidet med å bedre informasjonsutvekslingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten. Et høringsnotat med nødvendige lov- og forskriftsendringer vil sendes ut om kort tid. I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått 27,8 mill. kroner. (Arbeids- og inkluderings-departementet).
• Det ble i 2024 satt i gang en utprøving for bedre samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten for personer med milde til moderate psykiske lidelser og/eller muskel- og skjelettplager. I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått en økning på 20 mill. kroner (til totalt 39 mill. kroner) til å utvide utprøvingen slik at det kan etableres flere piloter (Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgs-departementet).
• Regjeringen vil i 2027 legge fram en nasjonal arbeidsmiljøstrategi som skal bidra til å synliggjøre og styrke arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene, og gi en prioritering av myndighetenes innsats (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Vi arbeider langs flere spor for å legge til rette for en mer behovsrettet sykefraværs-oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Departementet arbeider med et høringsnotat med nødvendige lovendringer, som vi tar sikte på å sende på høring våren 2027. Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikler blant annet et system for identifisering av sykmeldte med behov for oppfølging. Det er utviklet en første versjon av en slik løsning, som prøves ut ved flere Nav-kontor i alle fylkene med sikte på at den skal tilbys til hele landet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Tydeligere plikter: Forslag om å tydeliggjøre den sykmeldtes medvirknings- og aktivitetsplikt og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt har vært på høring. Gjennom å tydeliggjøre pliktene i forbindelse med sykefravær vil rammene for oppfølgingsarbeidet styrkes, og kunne bidra til bedre overholdelse av reglene og at flere sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til lovendringer på nyåret. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Arbeids- og velferdsdirektoratet jobber med å utvikle konkret informasjon og veiledning fra Arbeids- og velferdsetaten til arbeidsgiver og arbeidstaker. I 2026 har direktoratet konsentrert seg om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter i den tidlige oppfølgingen på arbeidsplassen. De utforsker blant annet bruk av dulting for å øke bruken av oppfølgings-planen og dialogmøte i regi av arbeidsgiver. I 2027 vil arbeidet også omfatte virksomhets- og diagnosespesifikke tilretteleggingstiltak og håndtering av vanskelige sykefraværssaker (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Vi har gjennomført forprosjektet om bedre digital samhandling («digitalt samhandlings-rom») mellom arbeidsgiver, helsetjenesten, den sykmeldte og Arbeids- og velferds-direktoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet følger nå opp anbefalingene, og utreder digitale og juridiske løsninger for at aktørene effektivt skal få den informasjonen som er nødvendig og hensiktsmessig for sitt oppfølgingsansvar (Arbeids- og inkluderings-departementet).
• Helsedirektoratet utarbeider en nasjonal faglig retningslinje for sykmeldingsarbeid, med sterkere grad av normering enn dagens veileder. Formålet med retningslinjen er å bidra til færre, kortere og flere graderte sykmeldinger (Helse- og omsorgsdepartementet).
• Vi er i gang med å forbedre beslutningsstøtten for sykmelderne, også utover utarbeidelse av ny faglige retningslinje. Det er i statsbudsjettet for 2027 foreslått 30 mill. kroner til dette arbeidet. Det skal bl.a. utvikles funksjonalitet for visning av faglig retningslinje for sykmeldingsarbeid og for bedre funksjonsvurderinger i legenes elektroniske pasient-journalsystem. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgs-departementet).
• I bedriftstiltaket i HelseIArbeid er det utviklet en digital kunnskapspakke som skal hjelpe bedrifter å forebygge og håndtere vanlige helseplager på arbeidsplassen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Det er innført et følg-eller-forklar-prinsipp for fastlegene som skal bidra til økt vekt på graderte sykmeldinger, der det må dokumenteres i journal årsaken dersom sykmeldingen ikke er gradert. (Helse- og omsorgsdepartementet).
• Det er fra 1. juli 2026 innført nye takster for sykmelderne. Det er nye takster for jobbfokusert samtale og samhandling mellom fastlege, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiver, og omprioriteringer i takstsystemet for å stimulere til godt sykefraværs¬arbeid og mer bruk av graderte sykmeldinger. Full sykmelding gir lavest takst, gradert sykmelding høyere og ingen sykmelding høyest takst. (Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
• Det er i oppdragsdokumentene for 2025 og 2026 etablert et mål for de regionale helseforetakene om å redusere sykefraværet til 2019-nivå. (Helse- og omsorgs-departementet).
• Tiltak for redusert sykefravær i helse- og omsorgssektoren er en sentral del av Meld. St. 11 (2025-2026) Helsepersonellplan 2040. Redusert sykefravær er beregnet å øke tilgangen på helsepersonell med 2400-4800 år. (Helse- og omsorgsdepartementet)
• Arbeids- og velferdsdirektoratet har jobbet med å kartlegge behov og gjennomføre tiltak for å tydeliggjøre og forenkle informasjon om Nav Arbeidslivsenters tjenester til virksomheter med høyt sykefravær (Arbeids- og inkluderingsdepartementet). Tilskudd til ekspertbistand ved lange eller ofte gjentatte sykefravær ble opprettet 1. september 2019 og er videreført. Det jobbes nå med tiltak for å gjøre ordningen enklere å ta i bruk, blant annet gjennom en digital løsning som skal gi en mer effektiv og brukervennlig tjeneste. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Forsøk med kompetansetiltak for langtidssykmeldte som ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver ble startet i 2021. Forsøk ble avviklet fra 1. januar 2025. Midlene er omdisponert til andre tiltak i IA-avtalen, herunder forsøk med forsterket oppfølging sykefravær (se omtale over). (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
• Midler til IA-kunnskapsutvikling er videreført. IA FoU-programmet er videreført og det er satt av 55 mill. kroner til kunnskapsutviklingsprosjekter i løpet av IA-perioden 2025-2028. Midlene til IA-kunnskapsutvikling benyttes også til nødvendig system- og tjenesteutvikling av tiltakene i avtalen.
• Satt ned utvalg om kvinners arbeidshelse, som leverte NOU 2025: 5 i 2025. Kunnskaps-grunnlaget blir blant annet fulgt opp i nasjonal arbeidsmiljøstrategi. (Arbeids- og inkluderings¬departementet).
• Arbeidet med en ny stortingsmelding om folkehelsepolitikken er under oppstart, med arbeidstittel En friskere befolkning. Tiltak for å fremme økt arbeidsevne i befolkning og bedre oppfølging i helsetjenesten av sykmeldte er aktuelle temaer i meldingen. (Helse- og omsorgsdepartementet).