Vil statsråden vurdere endringer som sikrer at helsepersonell utdannet utenfor EØS får reell mulighet til å fullføre pålagte kvalifiseringstiltak, og at personer som allerede har fått utdanningen …

Vil statsråden vurdere endringer som sikrer at helsepersonell utdannet utenfor EØS får reell mulighet til å fullføre pålagte kvalifiseringstiltak, og at personer som allerede har fått utdanningen vurdert og arbeidet på lisens ikke må vente opptil 23 måneder på en ny vurdering dersom en frist oversittes, samt om fristreglene bør åpne for forlengelse ved andre dokumenterte ekstraordinære forhold enn sykdom og foreldrepermisjon?

For helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS kan Helsedirektoratet i enkelte tilfeller gi lisens dersom mangler i utdanningen kan kompenseres gjennom blant annet veiledet praksis. For leger kan lisensen være nødvendig for å gjennomføre praksisen. Jeg har blitt kontaktet av leger som opplyser at nødvendige praksisplasser ikke er tilgjengelige, slik at de risikerer å ikke få fullført kvalifiseringsløpet før lisensen utløper.

En tilsvarende utfordring kan oppstå for helsepersonell som omfattes av tilleggskravene. Disse må som hovedregel oppfylle kravene innen tre år. Dersom fristen oversittes, må det søkes om autorisasjon på nytt. Helsedirektoratet oppgir en generell saksbehandlingstid på 23 måneder for søkere utdannet utenfor EØS, mens personer som fullfører tilleggskravene innen treårsfristen prioriteres og behandles innen tre måneder. Dagens regler åpner derimot opp for å forlenge treårsfristen med inntil ett år ved svangerskaps- eller foreldrepermisjon og langvarig sykdom.

Jeg har blitt gjort kjent med et tilfelle der en farmasøyt allerede har fått utdanningen vurdert, fått lisens og arbeidet som lisensfarmasøyt i Norge, men risikerer en ny lang saksbehandlingsperiode fordi alle tilleggskravene ikke ble fullført innen treårsfristen.

Det er viktig å legge til rette for at helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land får mulighet til å jobbe i norsk helsetjeneste. Derfor er jeg opptatt av å legge til rette for raskest mulig godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. Samtidig må hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ligge til grunn, også i godkjenningsprosessen.

Helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land skal ha norsk autorisasjon for å kunne utøve yrket selvstendig i Norge. Tildeling av autorisasjon skal bidra til å sikre at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse.

Når Helsedirektoratet mottar søknad om autorisasjon fra helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området, Sveits og Storbritannia, må Helsedirektoratet vurdere om søkeren har bestått utenlandsk utdanning og eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet. Dersom Helsedirektoratet vurderer at så er tilfellet, må søkeren gjennomføre tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges: Norsk språk på nivå B2 og kurs i nasjonale fag. Leger, sykepleiere, tannleger og farmasøyter må også bestå en prøve i legemiddelhåndtering, og leger, sykepleiere og tannleger må bestå en fagprøve. Disse tilleggskravene ble innført i forskrift i 2017. Formålet med tilleggskravene er å bidra til at helsepersonell som er utdannet i land utenfor EØS, Sveits og Storbritannia har nødvendige kvalifikasjoner og kunnskaper for å få norsk autorisasjon. Tilleggskravene kan dermed bidra til kvalitet i godkjenningsprosessene, og til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten. Helsepersonellet kan søke om lisens for perioden det tar å gjennomføre tilleggskravene.

Det er i dag tre års frist for å gjennomføre tilleggskravene. Fristen regnes fra det tidspunktet søkeren har fått beskjed om Helsedirektoratets avgjørelse om at de må gjennomføre tilleggskrav. Helsedirektoratet kan etter søknad forlenge fristen for gjennomføring av tilleggskrav med inntil ett år ved forsinkelse på grunn av langvarig sykdom eller svangerskapspermisjon. Helsedirektoratet har spilt inn et forslag til Helse- og omsorgsdepartementet om å justere fristen for å gjennomføre tilleggskrav, slik at søkerne får lengre tid til å gjennomføre. Forslaget er til vurdering i departementet nå.

Det er lav gjennomføringsgrad for tilleggskravene for enkelte grupper. Mange kandidater benytter flere forsøk for å gjennomføre. Helsedirektoratet har derfor fått flere oppdrag for å øke gjennomføringsgraden. I årets supplerende tildelingsbrev ga jeg Helsedirektoratet i oppdrag å tilby forberedende prøver og introduksjonskurs som anbefales gjennomført før fagprøvene for leger, tannleger og sykepleiere. En forberedende prøve kan bidra til at kandidatene ikke går opp til fagprøven før de er klare for det, og et introduksjonskurs kan gjøre kandidatene bedre forberedt til fagprøven. Forberedende prøver og introduksjonskurs kan dermed bidra til raskere gjennomføring av tilleggskravene, uten at det går på bekostning av faglig kvalitet.

Helsedirektoratets saksbehandlingstid er lang. Regelverket legger rammer for hvordan Helsedirektoratet må prioritere søknader. EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv regulerer en maksimal saksbehandlingstid for søkere med utdanning fra innenfor EØS-området på tre måneder. Det vil si at Helsedirektoratet ikke lovlig kan overskride denne tiden, noe som igjen kan påvirke saksbehandlingstiden for søkere med utdanning fra utenfor EØS-området.

Regjeringen har som prioritert mål å redusere saksbehandlingstiden for godkjenning av helsepersonell med utdanning gjennomført utenfor EØS-land, Sveits og Storbritannia. I Meld. St.11 (2025-2026) Helsepersonellplan 2040, som ble lagt frem før sommeren, foreslår regjeringen at det settes mål om å korte ned saksbehandlingstiden for denne gruppen til i første omgang tolv måneder. I godkjenningsprosessene er Helsedirektoratet avhengig av bistand fra universitets- og høyskolesektoren til oppgaver knyttet til faglig vurdering av søkernes utdanning, til utdanningstilbud som kompletterende utdanning og kurs, og til prøving av søkernes faglige kvalifikasjoner. I Helsepersonellplan 2040, foreslår regjeringen en ny organisering av samarbeidet mellom Helsedirektoratet som godkjenningsmyndighet og universitets- og høyskolesektoren som faglig rådgiver for Helsedirektoratet i godkjenningsprosessene. Formålet er å øke effektivitet og kvalitet, redusere tid og ressurser til administrasjon hos Helsedirektoratet og utdanningsinstitusjonene, og øke gjennomføringsgraden for søkerne. For å understøtte disse endringene er det i forslag til Statsbudsjettet for 2027 (Prp 1 S ( 2026-2027)) foreslått 8,6 mill. kroner til forbedringer i godkjenningsprosessene, herunder til forberedende prøver og introduksjonskurs før fagprøvene, og til ny organisering av samarbeidet mellom Helsedirektoratet og UH-sektoren i godkjenningsprosessene. Videre oppfølging av forslagene over avhenger av Stortingets behandling av budsjettet og av Helsepersonellplan 2040 i høst.

Jeg er kjent med at Helsedirektoratet har som prioritert mål å korte ned saksbehandlingstid for godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. I tillegg til ovennevnte tiltak, jobber Helsedirektoratet med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at Helsedirektoratet også kan gi lisens til søkere med utdanning fra utenfor EØS, Sveits og Storbritannia i følgende situasjon: Dersom søker ikke vurderes som jevngod, men Helsedirektoratet vurderer at eventuelle manglende kvalifikasjoner kan veies opp for med noe ekstra praksis, kan søker gjennomføre praksis med lisens, og deretter søke om autorisasjon på nytt. En slik type lisens gjelder altså søkere som i utgangspunktet får avslag på sin autorisasjonssøknad, men som gis en mulighet til å opparbeide nødvendig kyndighet, slik at de likevel kan få tilgang til å gjennomføre tilleggskrav og få norsk autorisasjon. Dette åpner for godkjenning av flere helsepersonell. Når kandidatene søker om praksisplass i tjenesten, må tjenestens kapasitet for å ta imot og veilede utenlandsutdannede kandidater alltid vurderes opp mot tjenestens kapasitet til å utføre sine lovfestede hovedoppgaver, som blant annet er pasientbehandling og utdanning av helsepersonell.