Hva mener statsråden om at en stiftelse som Acrius oppnår et betydelig bedre resultat av sin behandling og som får mennesker med blant annet ME og god økonomi tilbake i jobb, enn det behandling i det offentlige gjør og vil statsråden anerkjenne Acrius sitt arbeid?

Hva mener statsråden om at en stiftelse som Acrius oppnår et betydelig bedre resultat av sin behandling og som får mennesker med blant annet ME og god økonomi tilbake i jobb, enn det behandling i det offentlige gjør og vil statsråden anerkjenne Acrius sitt arbeid?

Stiftelsen Acrius behandler pasienter med fysikalsk behandling, rehabilitering og veiledning. Dette er pasienter med diagnoser som ME/CFS, Long Covid, migrene, POTS, post commotio eller IBS. Acrius sin tilnærming bygger på en klinisk hypotese om at funksjonelle forhold i nakke og rygg kan påvirke kroppens regulering gjennom nervesystemet, og dermed være en medvirkende faktor ved langvarige utmattelsestilstander. Altså ren fysikalsk behandling. Ingen "hokus pokus". Pasientene behandles over 12 måneder og over 80% kommer tilbake til samfunnet i jobb helt eller delvis. Mange av pasientene har tidligere vært gjennom behandling i det offentlige helsevesen og melder om at sjansen for å bli bedre er svært liten. Den fysikalske behandlingen gjøres av svært dyktige, autoriserte og engasjerte fysioterapeuter. Pasientene betaler hele behandlingen selv og dermed er det ofte de ressurssterke som får behandling, kommer tilbake i jobb og sparer samfunnet for store summer ved å tre ut av NAV systemet. Acrius kunne behandlet mange flere som i dag ikke får hjelp. Det forutsetter at leger og NAV henviser til denne behandlingen og at pasientene betaler sin egenandel.

Mange pasienter med ME/CFS, senfølger etter covid-19 og andre langvarige utmattelsestilstander opplever stor sykdomsbyrde og begrenset effekt av eksisterende behandlingstilbud. Når pasienter forteller at de har hatt nytte av behandling og fått bedre funksjon og livskvalitet, er det selvsagt positivt.
For å besvare representantens spørsmål har departementet innhentet informasjon fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratets vurdering er at det ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å evaluere effekten av behandlingen som tilbys ved Acrius, eller for å sammenligne resultatene med behandlingstilbud i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Uten dokumentasjon om pasientgrunnlag, sykdomsalvorlighet, målemetoder og behandlingsopplegg er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om behandlingseffekt eller å sammenligne resultater mellom ulike tilbud.
Jeg mener at jeg som statsråd skal være forsiktig med å gi en særskilt faglig anerkjennelse til ett enkelt behandlingstilbud på grunnlag av erfaringer eller resultater som ikke er vitenskapelig evaluert. Norsk helsepolitikk bygger på at offentlige midler skal brukes på tiltak som er dokumentert virksomme, trygge og kostnadseffektive. Dette er viktig både for pasientsikkerheten, for en rettferdig prioritering av helsetjenester og for å sikre at begrensede ressurser brukes der de gir størst nytte. Mange behandlingstilbud har gjennom årene vist lovende resultater basert på enkeltpasienters erfaringer eller resultater rapportert av tilbyderne selv. Erfaring viser imidlertid at slike inntrykk ikke alltid blir bekreftet når behandlingene undersøkes gjennom kontrollerte studier. Nettopp derfor stiller vi krav om vitenskapelig dokumentasjon før nye metoder anbefales eller finansieres med offentlige midler.
Dette betyr imidlertid ikke at nye tilnærminger eller behandlingsmetoder avvises. Det er viktig at lovende behandlingsopplegg undersøkes nærmere gjennom forskning og systematisk evaluering. Dersom det kan dokumenteres at en behandling gir bedre resultater enn eksisterende tilbud, vil det kunne gi grunnlag for at metoden vurderes av helsemyndighetene på lik linje med andre behandlinger.
Jeg har forståelse for problemstillingen representanten Andersen tar opp, om at pasienter med god økonomi kan kjøpe seg tilgang til behandlingstilbud som andre ikke har råd til. Dersom et tilbud faktisk bidrar til bedre helse og økt arbeidsdeltakelse, vil det være ønskelig at kunnskapsgrunnlaget styrkes, slik at effekten kan vurderes på en måte som kan komme alle pasienter til gode, uavhengig av økonomi.
Helsedirektoratet er i sluttfasen med å revidere kunnskapsbaserte faglige retningslinjer for ME/CFS og utmattelse etter covid-19. Disse skal bidra til å tydeliggjøre hva som bør inngå i et faglig forsvarlig behandlingstilbud for disse pasientgruppene.