Mener statsråden at innføringen av DNS-blokkering av ulovlige pengespillnettsteder har hatt den tilsiktede effekten, og hvordan vil statsråden sikre at Lotteritilsynet har nødvendige verktøy for å kontrollere etterlevelsen og måle effekten av blokkeringene?

Mener statsråden at innføringen av DNS-blokkering av ulovlige pengespillnettsteder har hatt den tilsiktede effekten, og hvordan vil statsråden sikre at Lotteritilsynet har nødvendige verktøy for å kontrollere etterlevelsen og måle effekten av blokkeringene?

Da Stortinget behandlet innføringen av DNS-blokkering, advarte Høyre mot at tiltaket ville være enkelt å omgå, og stilte spørsmål ved hvor effektivt det ville være for å begrense tilgangen til ulovlige pengespill.

NRK har nå undersøkt trafikken til nettkasinoer som er omfattet av DNS-blokkering. Undersøkelsen viser blant annet at 48 nettsteder som ble blokkert i mars 2025, hadde om lag 30 prosent flere estimerte besøk fra Norge i de 17 månedene etter blokkeringen enn i tilsvarende periode før.

Lotteritilsynet har ifølge NRK stilt spørsmål ved om disse estimatene er egnet til å måle effekten av tiltaket, men har samtidig opplyst at tilsynet ikke har andre verktøy eller metoder for å måle effekten.

DNS-blokkering er et inngripende virkemiddel. Når Stortinget har vedtatt et slikt tiltak, må det også være mulig å kontrollere at blokkeringene faktisk gjennomføres, og dokumentere om de virker etter hensikten.

På denne bakgrunn ber jeg statsråden opplyse om hvordan regjeringen vurderer resultatene så langt og hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å sikre tilfredsstillende kontroll og evaluering av ordningen.

Lotteritilsynet har så langt blokkert 238 utenlandske spillsider fordelt på 72 ulike spillselskap. Nylig ble det også varslet blokkering av ytterligere 62 nettsider. 71 nettsteder har gjort nødvendige endringer etter å ha mottatt varsel om DNS-blokkering, slik at de ikke lenger er rettet mot det norske markedet. I tillegg så har flere av de største utenlandske aktørene trukket seg ut av det norske markedet, noen ved å geo-blokkere Norge. Dette viser at DNS-blokkering som verktøy er tatt aktivt i bruk. Samtidig er det flere aktører som forsøker å omgå DNS-blokkering, for eksempel ved å endre nettadressen sin, samt sørge for at personer som søker opp den opprinnelige nettadressen blir omdirigert til ny adresse.
Jeg er kjent med tallene for nett-trafikk som NRK har innhentet, og registrerer at noen av de blokkerte nettsidene angivelig har hatt økt datatrafikk etter at disse ble DNS-blokkert. For andre nettsider så har trafikken tilsynelatende gått ned. Tallene er usikre, blant annet fordi de er basert på estimater, og ikke faktiske besøk. Samtidig mener jeg at tallene bidrar til å aktualisere behovet for å se nærmere på regelverket knyttet til DNS-blokkering. Vi har hele tiden vært tydelige på at blokkeringsvedtak relativt enkelt kan omgås, f.eks. ved bruk av VPN-løsninger. Lovproposisjonen som lå til grunn for forslaget om å innta en lovhjemmel for DNS-blokkering i pengespilloven, inneholdt en grundig gjennomgang av det tekniske potensialet for omgåelse av blokkeringsvedtak. Samtidig ble det lagt til grunn at DNS-blokkering likevel ville ha en viss effekt, både ved å begrense publikums tilgang til utenlandske spilltilbud og som et informasjonstiltak.
Det er nå nesten to år siden regelen om DNS-blokkering trådte i kraft. Den teknologiske utviklingen går raskt, og det er naturlig å evaluere erfaringene med regelverket, herunder hvordan man kan måle effekten av blokkeringsvedtak og fremme etterlevelse. Jeg kommer derfor til å be Lotteritilsynet om en slik vurdering.