Er det fra 2027 i praksis opp til den enkelte kommune å finansiere den nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten, og hva skjer med utdanningen ved BI dersom kommunene ikke prioriterer dette?

Er det fra 2027 i praksis opp til den enkelte kommune å finansiere den nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten, og hva skjer med utdanningen ved BI dersom kommunene ikke prioriterer dette?

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015 under Solberg-regjeringen. Oppdraget ble gitt til Handelshøyskolen BI og utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Selve tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

KPMGs evaluering for Helsedirektoratet, datert 13. mai 2026, oppgir at «Totalt har 2004 deltakere fullført Helseledelse» (s. 1), at «En typisk deltaker i lederutdanningene er en kvinnelig sykepleier i alderen 40–49 år» (s. 3), og at «Nasjonale føringer understreker behovet for bedre prioritering, organisering og bruk av kompetanse, noe som stiller høye krav til lederkompetanse. I denne konteksten er Handelshøyskolen BIs lederutdanninger et sentralt virkemiddel for å styrke lederes evne til å gjennomføre nødvendige endringer og sikre bærekraftige tjenester.» (s. 2). KPMG konkluderer: «Det er liten tvil om at utdanningene er en svært god samfunnsøkonomisk investering» (s. 26), og «Vi mener det ville være en god investering å øke inntaket ved alle utdanningene dekket av denne evalueringen» (s. 28).

Verdien ligger i det utdanningen gjør med tjenestene: «Deltakerne rapporterer at de står tryggere i lederrollen, noe som bekreftes av deres ansatte, kolleger og egne ledere» (KPMG 2026, s. 26); «Mange har redusert sykefravær betydelig gjennom bedre oppfølging av ansatte, tydeligere ledelse og mer systematisk arbeid med konflikthåndtering» (s. 21).

I Prop. 1 S (2026–2027 foreslår regjeringen, med unntak for det nettbaserte kurset, å avvikle den nasjonale lederutdanningen og legge dette inn i omstillingstilskuddet til kommunene fra 2027. Omstillingstilskuddet gis til «Kommuner som har en konkret og vedtatt plan for omstilling i tråd med målene i Helsepersonellplan 2040» (kap. 760 post 60, s. 212). Dette omstillingstilskuddet skal brukes til «redusert sykefravær, vikarbruk og innleie. Mens lederutdanningen som nå skal avvikles over år dokumentert har bidratt til nettopp dette. Proposisjonen omtaler heller ikke hva som skal skje med dem som startet høsten 2026 og avslutter våren 2027. Regjeringen legger selv til grunn at god ledelse og langsiktig planlegging er sentrale forutsetninger for at pasienter og brukere skal få gode helse- og omsorgstjenester og for å sikre kvalitet i tjenestene og en effektiv ressursutnyttelse.

Ledelse og planlegging av tjenestene har stor betydning for god ressursutnyttelse, arbeidsmiljø, turnover og sykefravær, samt for kvalitet, pasientsikkerhet og HMS. Ledelse er også avgjørende for å motivere ansatte til å fortsette i arbeid, utvikle sin kompetanse og håndtere endringer.
Det er foreslått i Prop. 1 S (2026-2027) å omdisponere bevilgningen til lederutdanninger på kap. 760 til et kommunalt omstillingstilskudd. Omstillingstilskuddet til kommunene skal bidra til å understøtte og styrke omstillingsarbeidet i kommunene og til å øke omstillingstakten for å møte utfordringene i tjenestene. En omdisponering av midler til lederutdanningene til omstil-lingstilskuddet betyr at kommunen står friere til å benytte hele bredden av utdanningstilbud for å øke kompetansen hos sine ansatte og ledere. God ledelse er viktig for å beholde ansatte, og tilskuddet skal kunne brukes til tiltak for lederutvikling dersom kommunene ønsker å satse på dette.
Regjeringen vil etablere en nasjonal plan for rekruttering og opplæring av ledere i helse- og omsorgstjenestene basert på en kartlegging av eksisterende lokale, regionale og nasjonale tiltak for lederrekruttering og programmer for ledere i helse- og omsorgstjenesten som går på tvers av sykehus og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.