Vil statsråden sørge for at kommuner som regulerer areal til større datasentre, i planarbeidet må innhente vurderinger fra nettselskap og Statnett av hvordan anlegget påvirker kraftbalanse og …

Vil statsråden sørge for at kommuner som regulerer areal til større datasentre, i planarbeidet må innhente vurderinger fra nettselskap og Statnett av hvordan anlegget påvirker kraftbalanse og nettkapasitet i regionen, også for nabokommuner, herunder hvor mye kapasitet anlegget legger beslag på over tid og hva det fortrenger av annen industri og elektrifisering?

Nylig vedtok formannskapet i Sarpsborg kommune planprogram for datasenter på Hasle. Flere høringsinnspill, blant annet fra nabokommunen Fredrikstad, pekte på kraftunderskuddet i regionen. De mente at overordnet kraftbalanse, nettkapasitet og kraftprisutvikling i regionen burde utredes i arbeidet med reguleringsplanen, eller at det i det minste burde tas stilling til det. Formannskapet vedtok at dette ikke skulle utredes.
Østfold har i dag et stort kraftunderskudd, og få planer for å øke produksjonen. Samtidig vurderes flere datasentre i regionen, blant annet på Gylderåsen, Hasle, Saugbrugs og Dilling. Det kommer i tillegg til behovet for videre elektrifisering av eksisterende industri.
Statnett skriver i sin områdeplan for Oslo, Akershus og Østfold: «En betydelig økning i forbruk på Østlandet uten ny produksjon, vil føre til energiknapphet og høyere kraftpriser på Østlandet sammenlignet med våre naboland. Det er lite sannsynlig med en så stor forbruksvekst uten at det også kommer ny produksjon.» Statnett skriver også at «nettkapasiteten i området er høyt utnyttet, og det er lite ledig kapasitet til nytt forbruk i dagens nett».
Teknologirådet peker i rapporten «Datasentre i Norge» på at opptrening av KI-modeller «er krevende for strømnettet». Effektuttaket kan svinge fra nær tomgang til nær maksimal effekt, og svingningene kan «skape problemer for spenningskvaliteten i det lokale strømnettet» (s. 26). Rådet viser også til at en tilknytning i praksis er en langsiktig allokering av en ressurs det tar åtte til ti år å bygge mer av (s. 18).
At kommuner fritt kan la være å utrede hvilken effekt kraftkrevende virksomhet har, særlig i regioner med lite ledig nettkapasitet og liten egenproduksjon av kraft, viser en svakhet i dagens krav til utredning. Konsekvensene rammer ikke bare kommunen som vedtar planen, men hele regionen.

Interessen for å etablere datasenter i Norge har økt de siste årene, og kommunene har en viktig rolle når det gjelder planlegging for og lokalisering av datasenter. Dette er blant annet bakgrunnen for at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 utga en egen veileder til kommunene for etablering av datasenter. I veilederen tas det opp flere sentrale forhold, spørsmål og prioriteringer som må vurderes i prosessen. Veilederen peker konkret på at nettkapasitet og tilgjengelig kraft er viktige spørsmål å vurdere, samt at tilgang på nettkapasitet bør vurderes regionalt og sees i sammenheng med andre planlagte etableringer. Videre oppfordres kommunene gjennom veilederen om å ta kontakt med nettselskap i slike prosesser. Denne veilederen er nå under oppdatering. Oppdateringen skjer på bakgrunn av Datasenterstrategien (2025), som slår fast at regjeringen vil styrke kommunenes rolle som planmyndighet ved etablering av datasentre, og samarbeide med KS om tiltak for å øke kunnskapen om datasentre og datasenternæringen med utgangspunkt i kommuneveilederen.

I tillegg til veiledningen nevnt over, slår statlige planretningslinjer for klima og energi fast at kommunene skal samarbeide med nettselskapene i deres utredningsprosesser, herunder i å avdekke behov for utvidelser i kraftnettkapasitet. Videre gir statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet føringer om at mulighetene for energiforsyning skal vurderes ved etablering av kraftkrevende næring og industri. Sistnevnte følger også av forskrift om konsekvensutredninger for tiltak som kan ha vesentlig virkning på miljø og samfunn, noe som ofte vil gjelde store datasentre. Ved regjeringens lansering av tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett 7. august i år, var et av tiltakene som ble varslet at regjeringen vil endre de statlige planretningslinjene slik at kommunene i større grad skal legge til rette for mer fornybar energiproduksjon, blant annet på større utbyggingsområder til industri og næring når det legges til rette for nytt stort strømforbruk.

Jeg mener på bakgrunn av dette at vurderingene som representanten peker på i forbindelse med planprosesser for etablering av datasenter, allerede i stor grad er dekket gjennom nasjonale føringer, veiledning, forskrifter og igangsatte prosesser. Samtidig er jeg kjent med at større datasenter har egenskaper som kan være krevende for strømnettet, blant annet knyttet til store laster og raske endringer i effektforbruket. I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at selv om nettselskapene har en plikt til å tilknytte alle som forespør tilknytning uten ugrunnet opphold, gjelder den først når det er driftsmessig forsvarlig. Det vil si at datasentre ikke skal kunne tilknytte seg nettet med mindre leveringskvaliteten til eksisterende kunder forblir akseptabel.

Regjeringen er opptatt av å sikre en mer kontrollert vekst av datasenternæringen i Norge. Dette innebærer at det både vurderes tiltak på kort sikt, og på lengre sikt for å sikre en mest mulig forsvarlig og bærekraftig vekst i datasenternæringen.